Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kostnadsnivået har for mange nådd smerteterskelen. Lønnsjusteringer i forhandlinger henger ikke med kostnadsøkningene i landet. Dette gjør at prioriteringene blir så tøffe at enkelte regninger ikke kan betales. Strøm, renter, bompenger, parkering. Mer, mer og mer.
Alle som sender ut faktura har et inkassoselskap på hurtigknapp hvis en forbruker ikke greier å betale innen en angitt tid. Og inkassoselskapet har igjen et inkassoselskap bak seg, som kan kjøpe kravet om du igjen ikke betaler.
Problemet? Jo – mennesker tjener penger på at mennesker ikke evner å betale sine regninger. MYE penger. Systemet er lagt opp til at om du først får gjeld, er det veldig vanskelig å bli gjeldfri.
Gremmes når han ser folk betale med kredittkort på Rema 1000
Inkassoselskapene er klar over hvor mye de kan skvise ut av ett enkelt krav. Deres levebrød er salærer og gebyrer, og det i haugevis. Krav på 20 kroner kan stige til mangedobbelte på relativt kort tid, og fortsette og fortsette. MEN – Hvor er logikken i at «Ole» som ikke klarte betale 300 kroner for 12 uker siden, nå skal klare å betale 900 kroner?
Resultatet er at menneskene da bygger seg opp en større, og stadig mer uhåndterbar gjeld. Man hører om mennesker som skylder millioner. Hvor stor andel av alle disse millionene er gebyrer og salærer? En stor andel.
Denne måten å drive inn penger på er gammeldags, og hører ingen steder hjemme i et land som bestreber å være et foregangsland på sosiale områder. Hvem er det egentlig som tjener på at gjelden vokser seg uhåndterbar? Barna til de rammede? Familien? Samfunnet? Nei, nei og nei.
Gruppen som er hardest rammet av gjeldsproblemer, er unge menn. De står for 64 prosent av alle betalingsanmerkninger og 75 prosent av totalen på usikret gjeld. Hele 6,8 prosent av alle menn har betalingsanmerkninger.
En annen statistikk unge menn topper, er selvmordsstatistikker, og i de aller tristeste tilfeller kan enorm gjeld lede til desperate handlinger. Man leste om mennesker i USA som tok selvmord i kjølvannet av finanskrisen for å berge familien ved hjelp av livsforsikring. Dette er bare ett eksempel på hvilken desperasjon uhåndterbar gjeld kan utløse.
Dette betyr ikke at alle unge menn som får gjeldsproblemer vil tenke slike tanker. Tvert om. Men et viktig poeng når man nå ser at unge menn topper inkassolistene, er at økonomiske problemer ofte settes i sammenheng med depresjon. Hva skjer da når gjelden vokser dag for dag, og stadig blir mer uhåndterbar? Jo det kan lede til at personene forestiller seg et liv som gjeldsslave.
Unge folk fortjener ikke de livsutsiktene.
Hvor er logikken i at «Ole» som ikke klarte betale 300 kroner for 12 uker siden, nå skal klare å betale 900 kroner?
Fredrik Mjeldheim
Forbrukerrådet hevder at selskapene ikke er flink nok til å sjekke om kravene i det hele tatt er rettmessig, men det er få kontrollorganer som har myndighet overfor dem. Den eneste risikoen de løper er tap i Klagenemnda – mens mottaker risikerer mye mer.
Verre blir det når behandlingstiden for søknad om gjeldsordning kan være over ett år. Namsfogdene er heller ikke skodd for andelen mennesker som kommer til å trenge dette i fremtiden.
For en måned siden kom det frem i NRK at inkassoselskapene tar i bruk svært slu metoder for å kreve inn påståtte krav. For å sende en innsigelse må du kanskje gjennom to timer telefonkø eller logge inn på x antall chat-tjenester.
I artikkelen kom det også frem at selskapene ofte sender ut grunnløse krav, fordi de vet folk vegrer seg for kampen, på grunn av frykten ord som «inkasso» vekker i folk.
Det er på høy tid med en annen regulering av norsk inkassoinndrivelse. Og i arbeidet med dette må menneskesynet stå mye høyere enn det gjør per dags dato. Det må også på plass konsekvenser når inkassoselskap bryter lovverk. Mye peker i retning av at en strengere offentlig regulering av inkassovirksomhet kunne vært sunt. At krav kan øke til det mangedobbelte ... Vel ... Hvor er logikk og sunn fornuft?
Gjeld ødelegger ikke bare livet til den som sitter med den, men også for mange rundt. Menneskene som rammes fortjener en «fighting Chance».
