For hver positive koronatest, blir en ungdom avhengig av sosiale medier. Slik virker det i alle fall. Mange av dørene våre er stengte nå, og vi som ungdom har ingen veier å gå. Både skolehverdagen og aktivitetene våre har vært tatt fra oss. Derfor havner vi på sosiale medier, nettopp fordi det er eneste veien å gå. Men sosiale medier er ikke bare en positiv ting og den har heller aldri vært en positiv ting.

Under pandemien har jeg opplevd å være i karantene, på hjemmeskole og alle de andre smitteverntiltakene. Selv om jeg til tider har følt meg ensom og alene, har det siste året også vært en positiv opplevelse for meg. Jeg har hatt tid til å tenke på meg selv og hvem jeg vil være, og de gangene jeg har følt meg alene har jeg prøvd å fokusere på de positive sidene av hverdagen min og meg selv.

Selv om jeg klarer dette, har jeg også lært at ikke alle på min alder klarer å se det positive. Noen sliter rett og slett med å få frem de positive sidene sine uten støttende venner rundt dem. Dette og sosiale medier fører, etter min mening, til at flere ungdom har fått en svekket selvtillit under pandemien.

Fra hva jeg har sett, har det blitt mer og mer mobbing på nett det siste året. Mange unge finner trøst i sosiale medier. Særlig på appen TikTok har unge folk, kanskje enda yngre enn meg igjen, funnet trøst i å poste korte videoer. Her kan de legge ut alt fra videoer av dem selv som danser, memes, eller bare sine egne meninger.

Les også

Ikke bare harmløst på sosiale medier

Apper som TikTok er fylt opp med mange unge brukere; mange av dem er usikre. På grunn av denne usikkerheten velger noen å kommentere stygge ting til andre, for å trekke dem ned til sitt nivå. Dette skaper et samfunn som ingen vil ha, og som jeg tror denne pandemien har påvirket veldig på en dårlig måte.

Tiden skal jo lege alle sår, men noen sår er nesten umulig å lege. Alt som omfavner ungdom før pandemien, omfavner også ungdom nå, men kanskje faktisk ekstra mye nå i denne perioden.

Jeg kom inn i pandemien veldig trist, ettersom jeg hadde mistet noen som sto meg nær. Selv om dette såret har blitt leget, har ikke frykten blitt leget ennå. Frykten min for å bli smittet, frykten for å smitte andre og frykten for å miste noen andre. Derfor holder jeg meg hjemme og sosialiserer heller på nett.

Les også

Eg har faktisk godt av å kjeda meg litt i blant

Det jeg vil si til dem som føler den samme frykten som meg og de som føler på å bli mobbet og krenket, er «hold ut». Det vil gå over.

Kanskje du som leser dette også har kjent på noe av dette under pandemien. Du vil alltid huske alle de stygge meldingene du fikk og du vil alltid huske på den usikkerheten du hadde under denne tiden.

Men skolen og samfunnet vil åpnes opp igjen, og du vil møte vennene dine igjen snart. Du må bare smøre deg med litt mer tålmodighet og vente litt til. Før eller senere vil denne pandemien være over, men det vil alltid være i en del av oss.

Dette er tingene jeg har lært meg under denne pandemien som ungdom.

  • Hvordan har det siste året vært for deg? Send ditt innlegg til debatt@ba.no