«Three Chords and the Truth». Sånn beskrev Harlan Howard countrymusikken en gang på 60-tallet, og uttrykket har siden blitt country-folkets yndlingsfrase om den elskede og utskjelte sjangeren.

Og dette er også tittelen på Renate Synnes Handals debutalbum.

Renate hadde mye på hjertet. Samtidig hadde hun en stor respekt for musikken. Nesten lammende stor. Men prosessen har lært henne å slippe kontrollen.

Fra «Plantedamen» til plate

I 2018 var Renate klar for avgangseksamen ved kunstakademiet i Bergen.

Da hadde hun i flere år holdt på med prosjektet «Plantedamen».

– Plantedamen var en hverdagsperformance, forklarer Renate om karakteren hun utviklet.

– Det var liksom en dame som var i et kjærlighetsforhold med en plante. En «ecophile». Her, jeg skal vise dere!

Renate finner frem en av de mange plantene som står i de rause vinduene med utsikt mot Fløyen og Ulriken. Hun henger en gjennomsiktig kolbe med en langstilket plante i rundt halsen.

– Sånn, også var den mye lenger, og slynget seg rundt halsen og kroppen. Sånn, sier hun og viser.

Selv om vi ler, er symbolikken som viser vårt fremmedgjorte og samtidig romantiserende forhold til naturen alvorlig nok.

– Det er jo absurd!

Representerte Norge

Selv er Handal oppvokst nærmere naturen, på Vigra. Og det var i naturen at mange av låtene hennes ble til. Men det hele begynte egentlig med at Eurovision Song Contest i 2020 ble avlyst.

– En britisk kollega som virkelig elsker Eurovision ble så lei seg.

Han inviterte til en virtuell Eurovision blant sine venner, og fikk inn over 30 bidrag.

– Jeg fikk representere Norge, forteller Renate, som sammen med kompis Ole Henrik Grønmo, til slutt endte på en 12. plass.

Den første offentlige opptredenen hadde hun som en del av en «virtuell utstilling» for Prøverommet.

Nye, digitale formater inviterte til nye uttrykksformer.

Samtidig var Renate mye hjemme. Da sang hun.

Aggressiv kreft

For 2020 var også året Renate fant en liten klump i brystet.

Om det skyldtes et sensitivt kunstnersinn vites ikke, men Renate oppdaget kreften tidlig.

– Jeg fikk skryt for å ha funnet den, ler hun.

– Den var aggressiv, med høyt celledelingstall. Men heldigvis uten særlig spredning.

Cellegiftkur er ingen spøk, og Renate var sliten. Hun måtte være mye hjemme, og ekstra forsiktig med tanke på korona.

– Og i en sånn situasjon blir det jo veldig tydelig hvem som er der. Jeg var heldig og folk jeg hadde studert med lagde en chatgruppe bare for å samle folk som ville stille opp for meg. Samtidig var det andre som jeg kanskje hadde trodd var nærmere som ikke var der likevel, forteller hun.

– Sykdommen gjorde alt veldig synlig, og påvirket alle relasjonene mine. Jeg mistet folk, sier Renate, som også hadde kjærlighetssorg å prosessere etter et fire år langt, men ustødig forhold.

– Jeg vil lage country!

«You're not supposed to say the word cancer in a song», synger Brad Paisley, før han fortsetter: «Yeah that might be true. But this is country music – and we do.»

Om ikke Handal akkurat synger om kreften sin hadde hun i alle fall mye på hjertet og et kreativt overskudd.

– Pappa inviterte meg til å komme til Sognefjellet for å komme til hektene.

Langt fra folk og butikk, og med en musikkglad pappa som hun spilte med, ble et knippe låter til.

– Den dagen jeg kom ned fra fjellet, traff jeg Paal Rasmussen. Han hadde akkurat fått en avbestilling og hadde en luke. Så dagen etter stilte jeg med gitar og sa: – «Jeg vil lage country!»

– Så viste det seg jo at ikke alt jeg hadde laget akkurat var country, ler hun.

– Men Paal har holdt i tømmene og hjulpet meg å «tweake» det i retning country. Og jeg har fått med meg gode musikere, forteller Handal om albumet som skal slippes rundt juni.

I mellomtiden kan noen av låtene høres på YouTube, og litt livejobber blir det også fremover. Denne uken spilte hun blant annet på Art Themis i Sandviken. Om det ble med eller uten musikere var fortsatt uklart da BA snakket med henne:

– Det er en av tingene jeg har fått lære i denne prosessen, å slippe kontrollen.