– Vi snakker med elever som allerede fra første år på videregående føler seg utenfor og ensomme fordi de ikke får være med på russebuss, sier Marit Stene, helsesøster ved Nordahl Grieg videregående skole.

Fredag skrev BA at en del elever starter russetiden allerede første året på videregående. Da går de i gang med planlegging og arbeid med å skaffe penger til russebuss.

– Store konsekvenser

De siste fem årene har antallet russebusser i Bergen økt fra to til 15, ifølge elevinspektør Stig Hammersland ved Sandsli videregående skole.

Helsesøster Stene sier noen elever sliter fordi de ikke får være med på russebuss.

– Det kan få ganske store konsekvenser for dem som føler seg utenfor. De får det dårlig og føler seg ubekvemme når de rundt dem planlegger til russebussen, sier hun, og tilføyer:

– Det er ikke alle som vil dele dette med dem hjemme, og det føles nok litt hjelpeløst om ungdommen kommer og forteller at de ikke får være med på russebuss. Det er ikke så lett å hjelpe dem.

– Melder om fravær

Stene forteller også at hun får besøk av en del elever når det nærmer seg russetid.

– På slutten av andre året og tredje året opplever en del press og stress i forhold til planleggingen av russebuss og russetid samtidig som det er mye press på alle andre arenaer. Da kommer det noen slitne og frustrerte «bussungdommer» på døren hos oss. Når det nærmer seg februar – mars er enkelte så slitne at de ikke orker å delta i russetiden på grunn av psykisk stress, sier Stene.

Elevinspektør Roald Torkildsen ved Nordal Grieg vgs. bekrefter inntrykket Stene sitter med.

– Noen bruker veldig mye tid på russebusser, og for enkelte kan det få konsekvenser med tanke på skolearbeid og læringssituasjoner. Jeg har fått tilbakemelding fra en del lærere om at det er mye fravær i russetiden. Og russetiden starter allerede om høsten med slippfester, ser vi. Da er det noen som ikke klarer å komme seg på skolen dagen etter, sier han.

Både Stene og Torkildsen understreker at de fleste elevene ved skolen takler dette fint .

– De fleste er jo fornuftige og klarer å balansere russeplanlegging, skole og andre aktiviteter, sier Stene.

Torkildsen sier at elevinspektørene i Bergen sør for tiden samarbeider tett omkring da mange da mange av bussene har medlemmer fra flere skoler.

Også elevinspektør Stig Hammersland ved Sandsli vgs. er bekymret over utvelgelsen av hvem som skal få være med på russebussene.

– Å være den som ikke får være med, er knalltøft. Det takler ikke alle, sa han til BA.

Ikke vanlig i Åsane

Noen av skolene BA har vært i kontakt med forteller at russebusser ikke er vanlig der.

På Tertnes vgs. i Åsane har det ikke vært tradisjon med store russebusser, kun et mindretalls minibusser og biler der elevene har investert mindre tid og ressurser, sier elevinspektør Anne Berit Amdal Roksvåg til BA.

– Vi har så langt derfor ikke opplevd at dette har vært et stort problem hos oss. Som elevinspektør er jeg bekymret over utviklingen med russebusskulturen som vi hører om i media, og ser helt klart at dette kan føre til et sosialt press blant elevene, påpeker hun.

Roksvåg sier at skolene arbeider kontinuerlig for å trygge elevenes psykososiale miljø, gjennom blant annet forebyggende miljøtiltak og rådgiver- og skolehelsetjeneste.

– En russefeiring der noen føler seg ekskludert er ikke forenlig med dette arbeidet. For mange elever er russetiden et positivt fellesskap, men for mange kan det bli et utenforskap, sier hun.

Også rektor ved U. Phil vgs. i Åsane Henning Østensen sier at det ikke vanlig med russebuss der.

– Forrige skoleår var en elev med på en buss fra en annen skole. Heldigvis er ikke dette et problem hos oss. Likevel er det stort økonomisk press på avgangselevene når det gjelder kjøp av russe-effekter, sier han.

Hoppet av buss

Russepresidenten ved Nordahl Grieg vgs., Halvor Helland, valgte å trekke seg fra russebussen han var med på.

– Grunnen til at jeg trakk meg fra bussen jeg var med på, var at jeg tenkte at om jeg først skulle være på buss, ville jeg være der med mine beste venner. Da jeg senere ble spurt om å være på en annen buss, tenkte jeg at det å være på buss ikke er det viktigste. Viktigst er å hygge seg og å være sammen med dem man ønsker å feire russetiden med, sier Helland.

Han mener de fleste elevene tenker slik, og påpeker at de fleste ikke er med på buss. Men for noen er det å være med på buss veldig viktig.

– For dem er det selvsagt synd om de ikke får være med. For noen er det å være på russebuss veldig positivt, men jeg vet det er noen som sliter fordi de ikke får være med. Vi i russestyret her oppfordrer alle til å skape samhold på tvers av busser og mellom dem som er på buss og dem som ikke er med på buss, sier Helland.

Alle BA har snakket med understreker at det også er flere positive sider ved russebussene.