Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Forbrukslån har vært et hett tema i over ti år og utlånsveksten har utviklet seg til å bli en stor utfordring som både tilsyn og ministre har forsøkt å finne virkemidler mot. Gjeldsregistrene har vist seg å være en effektiv vaksine mot akkurat dette. Nå diskuteres det om gjeldsregistrene skal utvides til også å gjelde boliglån og billån.
BA mener det er å gå for langt og skriver på lederplass 19. mai at «et sted må grensen gå» Hovedargumentet er personvernhensyn.
Gjeldsregistrenes formål er å bidra til bedre kredittvurderinger og å forebygge gjeldsproblemer blant enkeltpersoner. Gjeldsregistrene gir bankene bedre informasjonsgrunnlag til å utføre kredittvurdering og det bidrar til at færre forbrukere havner i en gjeldsfelle.
Omfanget av forbrukslån falt med 17 prosent i 2020, ifølge finanstilsynets rapport fra april. Av rapporten fremgår det også at lån innvilget etter innføringen av gjeldsregistrene 1. juli 2019 ikke misligholdes i samme grad som før registrene kom. Det er altså færre som får lån, og de som får lån greier å håndtere dem. Medisinen virker.
Likevel fremgår i dag kun usikret kreditt av gjeldsregistrene. Store lån som boliglån, billån og studielån fremgår ikke. Tilgjengelige opplysninger om dette i andre register kan være opp til ett år gamle. Det gir ingen optimal kredittvurdering.
BA mener: Et sted må grensen gå
BA synes ikke det er vanskelig å forstå at bankene ønsker et utvidet gjeldsregister. Det virker som om de har større problemer med å forstå at Forbrukerrådet ønsker det samme.
Forbrukerrådet er tilhengere av å utvide dagens gjeldsregister fordi det vil gi forbrukere enda bedre innsikt i egen økonomi, noe som er en grunnforutsetning for å ta ansvar for egen økonomi.
BA mener problemet med uhåndterlig mye lån gjelder et fåtall av norske skyldnere, og at det derfor ikke må rettferdiggjøre en utvidelse av gjeldsregistrene. Ja, det gjelder heldigvis relativt få. Men dessverre rammer det sårbare forbrukere svært hardt. Det er derfor så mange så lenge har prøvd så hardt for å finne en kur mot dette.
Vi er enige med BA i at det må settes grenser for informasjonsflyt i gjeldsregistrene, men er uenige i hvor grensen bør går. Vi mener:
Oppretthold de strenge rammene for hvem som kan hente ut informasjon, og til hva.
Begrens antall gjeldsregistre slik at færre har tilgang til opplysningene.
Bruk portal istedenfor register. I en portal hentes informasjon inn og distribueres videre på forespørsel fra banken eller forbruker, og er ikke lagret i selve systemet.
Etter vår mening må forbrukervernet veie tung på dette området. Vi mener også at det er mulig å opprettholde et sterkt nok personvern samtidig. Vi håper politikerne vil plukke opp disse signalene og gjøre de nødvendige endringene i loven.
Kommentarer til denne saken