Gå til sidens hovedinnhold

Vaksinasjon på sitt beste

Hvordan klarer de å være velorganiserte, holde ro og orden, smile og si vennlige, betryggende ord mens de vaksinerer så mange mennesker?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg kom kjørende til en overfylt parkeringsplass ved Bergenshallen for min første vaksinedose klokken 1100 på torsdag. Folkemengden overrasket meg. Nå avslører jeg nok at jeg hadde gått glipp av nyheten om at vaksineringen hadde tatt noe lengre tid enn vanlig denne dagen.

En ung jente på parkeringsplassen smilte og sa: «I dag er vi dessverre 45 minutter forsinket, så jeg vil anbefale at du gjør et ærend, går en tur og uansett avvente registrering. Vi har ikke kapasitet til å håndtere alle samtidig ved inngangen. Det har hopet seg opp».

Så vennlig og imøtekommende, samtidig som hun dirigerte bilistene på parkeringsplassen og forsøkte å få alle som kjørte i feil retning (!) til å vennligst snu, uten å heve stemmen.

Hun avverget også en kollisjon eller to i morgenrushet rundt Bergenshallen. Bra jente, tenkte jeg.

Klokken 1130 gikk jeg ned til inngangen, der køen var lang. Tre nye mennesker dirigerte, snakket til folk og spurte meg rolig når min time var. «Klokken 1100», svarte jeg. Jeg ble deretter umiddelbart flyttet lengst fremst i køen, der de andre med time kl. 1105 allerede sto. En fra vaksinasjonsteamet, som fulgte meg, spurte de andre i køen høflig hvilket klokkeslett de hadde på sin vaksinasjon. Dette for å sikre at jeg kom inn i riktig «slot» og geleidet meg foran. For et samstemt og godt organisert vaksinasjonsteam. Jeg ble helt imponert.

De ga ut et informasjonsskriv før vi fikk gå inn og registrere oss. Der sto det forklart hvilken vaksine vi skulle få, hvordan den passer sammen med andre vaksiner gitt og hva de gjør i andre land. God og betryggende informasjon.

Inne i Bergenshallen var det fullt hus, men rolig stemning. Det var mange unge, flotte og høflige helsemedarbeidere. I tillegg var det eldre, kanskje pensjonert helsepersonell. De ga en usedvanlig god opplevelse av trygghet, og faktisk for meg en inspirerende stund til ettertanke og refleksjon.

Med torsdagens forsinkelse og så mange mennesker tilstrømmende, gikk det hele beundringsverdig fint for seg.

Jeg ble sittende etter stikket og undret: «Hvordan klarer de å holde en sånn orden og ro, så velorganisert, med smilende ansikter, vennlige og betryggende ord til så mange mennesker?»

Damen som ga meg vaksinen fikk jeg lyst til å gå hjem og spise vafler med. Hun utstrålte en erfaring og trygghet i samspillet med sin kollegaer, som ga helt andre assosiasjoner enn det mange omtaler.

På vei ut sa jeg «tusen takk for jobben dere gjør» og fikk et smil tilbake. Jeg ble fylt av takknemlighet for min første vaksinedose og for koordineringen og logistikk i og utenfor hallen. Da jeg kom opp til bilen på parkeringsplassen, sto den samme blide jenten som dirigerte bilistene på parkeringsplassen. Hun så på meg med begge tomlene i været og sa: «Hvordan gikk det? Håper det ikke var vondt». «Tusen takk, jeg er bare så takknemlig for å ha fått vaksine, og tusen takk for at du gjør en så god jobb. Ha en fin dag», svarte jeg.

Hun smilte tilbake mens hun vinket og sa: «Null stress»

Tusen takk for en uforglemmelig opplevelse og vaksinasjon på sitt aller beste.

Les også

Det er både trygt og viktig å ta vaksine

Les også

Det er no ein må ta ansvar

Kommentarer til denne saken