Det viser en oversikt som Obos har utarbeidet nå i høst. Norges desidert største boligutvikler har tatt for seg alle boligplanene som har blitt vedtatt i Bergen de siste fire årene.

Totalt har de små røde og grønne partiene stemt imot cirka 28 prosent av boligene som er vedtatt de siste fire årene, har Obos regnet ut.

– Hvorfor vi gjør en slik gjennomgang? Det bygges for få boliger og reguleres for få tomter. Da er det naturlig for en aktør av vår størrelse å frembringe mest mulig fakta om hva de ulike politiske aktørene gjør, sier regiondirektøren i OBOS, Stein Klakegg, til BA.

– Hva tenker du om at det er partier, som i stor grad setter miljø- og klimaproblemene på dagsorden, som også stemmer imot flest boliger i Bergen?

– Jeg har ingen spesielle tanker om det, jeg synes tallene får tale for seg, sier Klakegg.

– Er du overrasket over funnene?

– Nei, vi har gjort tilsvarende funn i Oslo før, så jeg er ikke så veldig overrasket. Men det er greit å få belyst påstander og oppfatninger med fakta.

Borgerlig flertall

I Bergen kommune er det slik at byrådet legger frem reguleringsplaner til bystyret. Byrådspartiene Høyre, Frp – og stort sett KrF – går inn for planene som legges frem derfra.

Ap har støttet 3861 av de 4215 boligene som er vedtatt. Venstre har støttet 3648 og Byluftlisten 3663 boliger.

– Når byrådspartiene stemmer for omtrent «det som er» fra byrådet, betyr ikke det at utbyggerne får viljen sin i alt og ett?

– Vi har ingen grunn til å tro det. Planene som byrådet legger frem for bystyret er knadd og smidd i fagetaten og hos byrådet.

Mange planer stoppes også lenge før de kommer til bystyret. Slike privilegier følger med den politiske makten i det parlamentariske Bergen, sier Klakegg.

Obos har, som Klakegg sikter til tidligere gjort samme undersøkelse i Oslo kommune. Der har «adferden» til partiene lengst til venstre på skalaen endret seg i etterkant av undersøkelsen.

– De stemte imot betydelig færre boliger i perioden 2007 til 2011 enn de har gjort fra 2011 og frem til nå. I Bergen har SV stemt imot 28 prosent av boligene, i Oslo har SV stemt imot 10 prosent, sier Espen Børhaug som er kommunikasjonsansvarlig i OBOS Stor-Bergen.

For lite allerede

Børhaug poengterer at de 4215 boligene som ble regulert inn i 2011–2015 er færre enn de 5133 boligene som faktisk ble bygget i samme periode.

– Det betyr at boligreserven tappes – det legges til rette for færre boliger enn det som blir bygget. Det er også slik at 4215 boliger på fire år er altfor lite. Befolkningsprognosene peker mot et behov for minst 2500 boliger hvert år, sier Børhaug.

Tirsdag skrev BA at Bergen er den byen som har vokst minst prosentvis av de store byene i Norge.

Det er omegnskommunene som har hatt den skarpeste veksten. Marit Warncke i Bergen Næringsråd påpekte at en slik type utbyggingsmønster fører til et voldsomt stort transportbehov.

SVs førstekandidat Mikkel Grüner sier at mye av dette handler om at byrådet lar utbyggerne få bygge mer enn det overordnede planer egentlig legger til rette for.

– Det overrasker ikke meg at Obos er skuffet, med det fokus og blikk de har på dette. Men jeg må si at det må gå begge veier. Har man ønsker om å bygge flere boliger bør man forholde seg til de planer som er vedtatt, sier Grüner.

MDGs Sondre Båtstrand sier at mange prosjekter har ikke vært gode nok. Enten har de manglet kollektivdekning, eller så har de innebåret nedbygging av grønne lunger, fremhever han.

– Støy og for høy boligandel i forhold til arbeidsplasser kan også være en grunn til at vi har sagt nei.

– Men er det god nok grunn når det da blir bygget utenfor Bergen i stedet?

– Når det er 8000 boliger som er regulert og ikke blir bygget, er vel problemet stort sett hos utbyggerne. Vi vil ikke bygge mindre, men annerledes.