Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi bruker nødig ordet krig her i landet, men i dag er Norge, Europa og store deler av verden de facto i krig med Russland på de fleste områder, med unntak direkte væpnet konflikt. Væpnet krig føres mellom Russland og Ukraina, men destabiliserer vår tilgang til olje, gass, elektrisitet, korn, metaller, mineraler, samferdsel og rammer hele verdensøkonomien.
Befolkningsveksten og økende forurensning fører til ødeleggelse av økosystemene og klimaendringer som igjen vil føre til sult, fattigdom, pandemier og migrasjon. Alt dette vil øke konfliktnivået og farene for krig i verden.
Norge har de siste 70+ år ikke hatt behov for å kjempe for vårt demokrati, og Norge har vært et av verdens beste og tryggeste land å leve i. Men vår beredskap har de siste 20 år blitt redusert på de fleste områder gjennom troen på «evig fred», global handel og at alle land følger Folkeretten.
I stedet for beredskapslagre for korn, vitale reservedeler, bekledning, medisiner, olje og gass – har vi satset på «Just in time»-prinsippet hvor det meste alltid er et eller annet sted i en konteiner på sjøen, veien eller i luften. Viktige tjenester og industri er ofte «outsourcet» til billigste leverandør.
Dette går fint i fredstid, men får katastrofale følger ved krig og katastrofer. Lagrene kan heller ikke bygges opp når krisen er der, fordi da skal alle ha tak i de samme varene og tjenestene, samtidig som prisene dobles. Regjeringens budsjettforslag er et skritt i riktig retning. For forsvaret skal dette dekke mangel på personell og utdanning, reservedeler, missilforsvar av våre baser, helikoptre, ubåter, havgående overflatefartøyer, stridsvogner, ammunisjon og løsning av langvarige data- og samvirkeproblemer.
I krig er ikkje menneskelivet ukrenkjeleg
Når det gjelder våre undervannsinstallasjoner (olje-, gass-, elektrisitets- og datakabler) vet vi at Russland har både vilje og kapasiteter til å sabotere det meste. Norge har også kunnskap til å overvåke undervannsinstallasjoner gjennom sensorer, sonarbøyer, droner, overvåkingsfly, ubåter og satellitter, men vi har ikke nok kapasitet/ressurser alene.
Våre data- og elektrisitetsoverføringer er uansett vanskelig å beskytte. Norge har lav selvforsyningsgrad av matvarer. Vi har en høy energiforsyning i form av vannkraft, vindkraft, olje og gass, men manglende overføringskapasitet mellom regioner gjør at denne kraften ikke kan utnyttes godt nok. I fred er det Justisdepartementet som skal ivareta beredskapen nasjonalt og ved behov be om bistand fra forsvaret, men det har vært for lite penger til samøving mellom etatene.
Den ukrainske familien har bodd seks måneder i Bergen. Nå vil IMDi sende dem til Harstad.
Vekslende regjeringer har i flere tiår vært klar over vår manglende beredskap. Det vil ta like mange tiår å bygge den opp igjen. Økning i beredskapen forutsetter at alle bidrar, inkludert våre rikeste og bedriftene. Vår frihet kommer ikke gratis. La oss i handling vise at Norge og Europa står sammen med Ukraina.