Gå til sidens hovedinnhold

Vår herlige bergenske dialekt

Dialekten vår kan bare forstås ut ifra Bergen sin historie.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

– En leser reagerte på at håndverker ofte skrives feil som «håndtverker» i BA 11. juni. Jeg minnes da leken «ut og gå på branntvakt», hvor det også er en «t» for mye. Men fortvil ikke, dette er bare uttalen i gatebergensk. Undertegnede er selv oppvokst med gutter som hadde kallenavnene Piddien (Per), Gjeddien (Gjert), Bønnien (Bjørn), Habbien (Hagbart) og Gottaen (Gotfried). Og selvfølgelig Nissaen (Nils Ove), som var Sandvikens sterkeste og raskeste gutt. Selv fikk jeg kallenavnet Feddaen. I denne tradisjonen blir jeg nå som bestefar kalt Bestikken.

Dialekten vår kan bare forstås ut ifra historien. Bergen var Norges første kongesete ca. år 1200 og Norges største by fra den gang og til 1835. Vi var også en gang Nordens største by og en viktig by i middelalderens Europa. Dette kom selvfølgelig av vår utførsel av nordnorsk tørrfisk til den gang helkatolske Europa i deres mange fastetider uten kjøtt. Tørrfisken var da en god erstatning.

Den nordtyske bysammenslutningen «die Hanse» , det vil si Hansaen med Lübeck i spissen, overtok litt etter litt denne utførselen og satte også språklige spor etter seg. Einars gård på Bryggen ble omdøpt til Enhjørningen og Mariakirken med prekener på tysk ble helt til etter krigen kalt tyskekirken. Personlig har jeg som 16-åring (1955) jobbet som tørrfiskpresser i Skuteviken der arbeidsformannen het gesell. Som liten gutt i fjerde etasje i et skorsteinshus i Sandviken leste jeg på innsiden av WC-døren rørlegger Wisbechs regel nr. 4: «Husgeråd må ikke anbringes i dette rom.» Først i voksen alder forsto jeg at ordet betyr møbler. Det hviler et komikkens skjær over dette påbudet i et lite rom som bare hadde plass til doskålen.

Som sjøfartsby har vi også ord fra nederlandsk, særlig ord på skip som bakken, poppen og reling. Kolonitiden under Danmark, har også hatt språklig innvirkning, særlig på skrivemåten til for eksempel Rothaugen. Navnet kommer av norsk rott som betyr bratt fjellskrent og har ingen ting med en trerot å gjøre.

Som en relativt beskjeden bergenser må det også nevnes at både Ibsen og Bjørnson måtte til denne eneste norske «europeiske» byen i sin læretid. Vi snakker her selvfølgelig om dialekten i Norges historisk rikeste by.

Gå hem mann! Kjusa oss som har en så historisk og distinkt, det vil si klar og tydelig, dialekt.

Les også

Da Bergen ble et katastrofeområde

Les også

Bergen kommune har forstått hvilken symbolkraft gatenavn kan ha

Kommentarer til denne saken