Av en eller annen grunn ønsker Statens vegvesen å la bredden på ras få større betydning for hvor man skal sette inn sikringstiltak. Forslaget får både fylkesadministrasjon og fylkespolitikere til, bokstavelig talt, å rase. For med nytt grunnlag for hvor rassikringsmidlene skal ta veien, kan rasfarlige Vestlandet komme svært dårlig ut, mener Vestland fylke.

I dag er seks faktorer viktige for hvor de statlige rassikringsmidlene tar veien. Disse omfatter blant annet hvor ofte det går skred, trafikkmengde og omkjøringstid og hvor ofte veistrekningen er stengt på grunn av skred og skredfare. Veivesenet mener denne ordningen har svakheter, og vil gjøre den enklere.

Derfor foreslår de at antall faktorer skal reduseres til fire. Nå skal sannsynlighet for skred, skredbredde, trafikkmengde og omkjøring ha størst betydning for hvor sikringsmidlene havner. I tillegg vil man at poengsummen hvert punkt for skal multipliseres, ikke legges sammen som i dag.

Vestland mener at økt vektlegging på skredbredde vil kanalisere rassikringspenger bort fra rasfarlige områder i fylket. Både administrasjonen og politikerne i et samlet fylkesutvalg mener en slik prioritering vil favorisere steder som er utsatt for snøskred, og at områder som er utsatt for steinras vil bli nedprioritert.

Det kan i så fall være en slags russisk rulett med livene som farter på steinrasutsatte veier på Vestlandet. Og de er det en del av. I dag ligger 32 prosent av de såkalte skredpunktene i Vestland, noe som betyr at en tredjedel av stedene på riks- og fylkesveiene der det har gått ras og som ikke er ferdig sikret, ligger i Vestland. Det går også flere skred over fylkesveier i Hordaland (52 prosent) enn det gjør over fylkesveier i resten av landet til sammen. Situasjonen er den samme på riksveiene. 51 prosent av alle ras som treffer en riksvei i Norge, treffer en riksvei som ligger i Vestland.

Med dette som bakteppe er reaksjonen fra politikerne i fylkesutvalget ikke bare forståelig, men fullt ut nødvendig. «Vestland fylkeskommune protesterer kraftig på Statens vegvesen sitt forslag til ny skredsikringsmodell», heter det i det første punktet i uttalelsen, som også omfatter sterk skepsis til at bredden på eventuelle ras skal få mer å si for hvor pengene tar veien.

Rassikring er blant de viktigste samferdselsoppgavene på Vestlandet. At veivesenet ønsker å innføre en modell som kan svekke det livsviktige arbeidet i Vestland fylke, er til å undres over. Tallenes tale er klar. Vestland trenger mer, ikke mindre, penger til rassikring.