Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) lager sine aksjoner i kjølvannet av danske Rasmus Paludan og partiet «Stram kurs» sin turne i Sverige. Paludan provoserte med brenning av Koranen og det ble påfølgende opptøyer.

Slike opptredener, som har som formål å piske opp hat mot muslimer, gjør det nødvendig å igjen ta diskusjonen om hvilke ytringer vi vil akseptere i byen vår.

Det er veldokumentert at hat og fordommer rettet mot muslimer er en stor utfordring. De vrangforestillingene som SIAN nører opp under når det gjelder muslimer, er de samme som i mange tiår har vært rettet mot jøder. Vi som signerer dette innlegget har alle tre forskjellige politiske verdier vi har valgt å gå inn i politikken for, og partiene vi tilhører er ikke enige i alt. Men vi har en felles verdi og det er at ytringsfriheten skal stå sterkt, samtidig som vi tar sterk avstand fra ytringer som ikke kan ha noen annen funksjon enn å sjikanere.

Alle som har hørt eller lest budskapet til SIAN, vet at dette er først og fremst en lang monolog med regelrett trakassering av muslimer. Det dilemma vi da står overfor, er hensynet til de høyreekstreme sin ytringsfrihet, opp imot minoriteters rett til å bevege seg ute i det offentlige rom uten å bli utsatt for hets og rasisme. I dette dilemmaet velger vi å stille oss på minoritetene sin side, og å kjempe for at alle skal kunne bevege seg fritt og trygt i det offentlige rom.

Når målet er å bevege seg i grenselandet for brudd på rasismeparagrafen, så handler det samtidig om regelrett provokasjon. Flere av medlemmene i SIAN er tidligere dømt etter denne paragrafen. Bør vi da la oss provosere?

Gjennom dokumentaren «Omgitt av fiender» har mange av oss kunne fått et innblikk i de høyreekstreme sin verden. Det som kommer frem der er at disse gruppene, i tillegg til å provosere for å få oppmerksomhet, fremfor alt ønsker å få aksept for seg selv og sitt hatefulle budskap. Denne aksepten ønsker ikke vi å gi dem. Men når vi setter foten ned, skal vi gjøre det på en måte som ikke skaper vold, ytterligere radikalisering eller økt polarisering.

I fjor mener vi at vi klarte dette, og i år vil vi gjøre det igjen. Da disse kom til Bergen sist høst hørte ingen deres budskap. Fagbevegelsen, ungdomspartier, voksenpartier, unge og eldre antirasister laget sammen en unison vegg mot rasisme, som overdøvet hatbudskapet fra høyttalerne til SIAN.

Bergen skal være en raus og inkluderende by. Vi er alle tre enige om det. Vi ønsker at de som er født i- eller kommer til byen vår skal føle seg trygge. Trygg på at du skal kunne ytre deg, men og trygg på at du ikke skal bli utsatt for rasisme.