Vi er i en krise, ikke i krig

Vi burde passe oss for å bruke «krigsspråk» når vi snakker om koronaviruset, mener innsender. FOTO: Rune Johansen

Vi burde passe oss for å bruke «krigsspråk» når vi snakker om koronaviruset, mener innsender. FOTO: Rune Johansen

Av

Akutte og nødvendige tiltak er nødvendig i kriser, men det betyr ikke at vi trenger å bruke krigsspråk.

DEL

MeningerNorge er ikke i krig mot et virus. Statsledere i flere land bruker ord som «folkekrig», «vår store krig» og andre beslektede sjargonger. Vi har alle de senere år hørt uttrykk som «krigen mot narkotika» og «krigen mot fattigdom.» Er vi i krig? Ordet «krig» er et sterkt ord og gir mange mennesker i Norge assosiasjoner til væpnede konflikter, massedrap og grusomme ødeleggelser.

En ting som kan skje i verden etter pandemien, er at vi vil kunne oppleve endring i politiske maktforhold. En årsak til dette, kan være bruken av krigsspråk og muligheten til å lage nye kriselover. Nye «hastverklover» som lages kan i noen tilfeller føre til at en statsleder får betydelig mer makt over sitt folk, som igjen gjør at demokratiet i denne staten blir svekket.

Akutte og nødvendige tiltak er nødvendig i kriser, men det betyr ikke at vi trenger å bruke krigsspråk. Krigsspråket gjør det lettere for statslederne å innføre kriselover. Enkelte statsledere gjør tiltak som går lengre en det som kanskje er nødvendig. En underliggende motivasjon kan være at de ønsker å styrke sin egen maktposisjon ved å innføre nye udemokratiske og undertrykkende lover.

Statsledere som før denne krisen har vært under stort press fra opposisjonen, kan nå se en mulighet til å styrke sin stilling. Dette kan på lengere sikt gi dem større makt over folket.

Vi trenger ikke å reise så langt. Vi har statsledere i Europa i dag som kan styrke sin og partiets posisjon hvis de bruker denne muligheten. Utenfor Europa finnes det enda flere ledere med større makt og som kan øke denne makten ytterligere ved å styrke sin kontroll over folket. Selv i det vi definerer som demokratiske land, vil nye lover ved feil anvendelse kunne endre det politiske bilde. La ikke midlertidige krisetiltak ende opp som permanente tiltak og lover. Krigsspråk er lett å forstå, men skal vi bruke det i alle type kriser?

Trusselen om virussmitte er absolutt til stede i Norge. Vi må gjøre tiltak for å begrense dette. Unngå unødvendig kontakt med andre, vask hender og hold deg inne hvis du føler deg syk. Dette er ikke nye tiltak. De fleste gjør det de blir bedt om, når de forstår hvorfor. Vi har et relativt lite, men meget godt helsevesen i Norge. Vi mobiliserer ekstra helsepersonell og finner ekstra sykesenger som vi bruker under denne krisen. Norge er et av de landene i verden som trolig kommer seg best ut av denne pandemien på en forsvarlig måte.

Det er knyttet mye usikkerhet mht vaksine, immunitet og spredning. Det at regjeringen vår nå gjennomfører noen tiltak for å begrense smitten, kaller jeg ansvarlig ledelse.

Jeg er glad vi i Norge har et politisk system som gjør at mange faginstanser blir lyttet til. Jeg er glad for at oposisjonen er kritisk når regjeringen innfører nye lover. Det gjør trolig at lovene blir bedre for alle. Vi har en krise, ikke en krig. La oss ikke bli påvirket av alle «krigsærklæringene» i ukene som kommer. La oss heller sammen bruke vår energi til å begrense skadene dagens pandemi påfører samfunnet. Norge er ikke som alle andre land. Vi er Norge.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags