Nå tar jeg en videreutdannelse i pedagogikk slik at jeg kan undervise ungdom i videregående skole. På denne måten kan jeg bruke lidenskapen til yrket mitt til å forsøke å utdanne nye helsearbeidere som skal tjene landet vårt. Det føles helt fantastisk! Det yrket som jeg er så stolt av og er så glad i, skal jeg nå videreformidle til våre unge lovende.

Jeg håper bare jeg kan fortsette å stå inne for at helsefagene er fag som er verdt å satse sin utdanning på. Jeg ønsker å stå fremme i klasserommet og anbefale på det varmeste at å bli både sykepleiere, helsefagarbeidere, ambulansearbeidere og så videre er vel verdt strevet ..., men jeg mener at da MÅ noe virkelig gjøres!

Politikere, dere MÅ på banen. Nå må dere få opp øynene! Vi mangler 5000 sykepleiere her i landet allerede nå, og jeg er helt sikker på at vi kommer til å mangle enda flere nå etter pandemien.

Sykepleie og ansvaret sykepleieren bærer, har endret seg enormt mye på bare noen år. Fra å være et yrke med mye pleie, omsorg og stell, bærer nå sykepleieyrket et enormt ansvar. Pasientene er blitt mer komplekse fordi det finnes medisiner som gjør at menneskene lever lengre, og dermed blir arbeidsoppgavene til sykepleieren vanvittig mer komplisert og ansvarsfull. Yrket handler ikke lengre om å gå med lykten som Florence Nightingale gjorde. Sykepleieren som observerte om pasienten var bleik eller ikke er historie.

Nå er det kompliserte maskiner å passe på, gjerne flere samtidig. De skal kobles i venekanyler, veneport, CVK-kateter der komplekse medisiner skal gis, med utregninger på grunn av ulike medisindoseringer. Observasjoner av bivirkninger av medisiner, blodprøvetaking, blodgasser, sonder som skal settes ned mens pasienten spyr og brekker seg, kompliserte sårstell, vurdere behov for sterke smertestillende, akuttmedisin med HLR, terminalpleie, vurdere faren for selvmord, og ikke minst, nøye og viktige observasjoner av hele kroppen. Og så videre og så videre.

Det er sykepleieren som er nær pasienten hele tiden. Dersom våre observasjoner glipper, glipper også telefonen videre til legen. Vi har et enormt ansvar, og dette må lønnes deretter. Jeg mener også at lengden på utdanningen bør forlenges med i hvert fall ett år. Og vi bør kurses! I mye større grad enn det vi får i dag.

Verden er i en enorm utvikling, og dette må også sykepleieren være med på og få kunnskap om. Med betaling! Og når vi veileder sykepleiestudenter, skulle det bare mangle at vi fikk kompensasjon for dette. I det private dekkes økt kompetanse i form av utdanning eller kursing stadig vekk. hvorfor er det så vanskelig å gi det til et yrke som jobber med liv og død hver dag?

Jeg underviste på en skole i psykisk og fysisk helse. Samtlige ungdommer sa at de trodde sykepleiere hadde et av de tyngste yrkene de visste om. Et yrke som var både psykisk og fysisk tungt belastende. De jobber hele tiden, mente de. Men ingen ville «bli» sykepleier. «Neeehei», lo de litt. «jeg skal tjene mer penger og jobbe mindre».

Dette fikk øynene mine opp ... er det sånn de unge tenker om yrket mitt? for mye ansvar, tøff arbeidsbelastning og liten lønn? Da er det ikke rart at vi mangler 5000 sykepleiere i dette landet, og ifølge Statistisk sentralbyrå vil vi mangle 28.000 sykepleiere innen 2035!

Vi er ferdig med å få lønnen vår i himmelen – nå må vi få betalt for det ansvaret vi faktisk har – hver eneste dag!