Flyktninger, asylsøkere, kvoteflyktninger. Hvem er de? Hvorfor trenger de beskyttelse? Hvilke historier har de? Hvordan kan vi som samfunn hjelpe dem best mulig? Og nå: Hvordan mest effektivt hindre smittespredning i minoritetsmiljø?

Dette vet vi på Introduksjonssenteret for flyktninger i Bergen kommune, men det er ikke en del av vår jobb å delta i den offentlige debatten. Nå føler vi oss tvunget til å rope varsku: Kommunen planlegger å legge ned Senter for migrasjonshelse! Med sine leger, psykologer, fysioterapeuter, sosionomer og helsesykepleiere er det eneste stedet hvor flyktningene får et helhetlig helsetilbud. For flyktninger som ofte har en kompleks helseproblematikk vil nedleggelse være katastrofe.

Covid-19 pandemien har dessverre gjort at senteret er viktigere enn noen gang. Både for å hindre smitte i minoritetsmiljøer spesielt og i samfunnet generelt. Senter for migrasjonshelse har gjort en formidabel jobb med å informere, organisere og med å spore smitte. De har kunnskapen, kompetansen og engasjementet som skal til for å få pandemien under kontroll i minoritetsmiljøer.

Les også

Smitteutbrudd i innvandrermiljøet i Bergen. Går fra dør til dør og deler ut munnbind.

Bergen kommune kaller seg stolt «Regnbuebyen Bergen». Dette betyr med kommunen sine egne ord at Bergen skal være « ... en trygg by for flyktninger og personer med innvandrerbakgrunn som er LHBTIQ». Det er med undring vi ser at byrådet nå holder på å legge ned det viktigste tilbudet for denne gruppen.

Disse flyktningene trenger psykologene til støttesamtaler, terapi og oppfølging i en hverdag preget av krysspress ved å være minoritet i minoriteten. Psykologene er viktige for dem som opplever mobbing, trakassering, hatefulle ytringer og handlinger knyttet til sin seksuelle identitet.

Som et eksempel på hvordan Senter for migrasjonshelse jobber, vil jeg nevne en av mine deltakere, «Fatima», som har blitt trakassert på grunn av sin legning. Hun har et komplekst sykdomsbilde med traumer og sterke, diffuse smerter. Da Fatima til slutt bare ligger hjemme i sengen sin tar jeg henne med til fysioterapeuten på Senter for migrasjonshelse.

Fysioterapeutene har magiske hender og spør spørsmål som til og med får en sliten kommunearbeider til å smile. Når Fatima kommer inn i rommet med hele sin smerte og blir sett og hørt kommer hennes mot snikende tilbake. I rommet blir Fatima igjen ekspert på sin egen kropp og sin egen smerte. Mens fysioterapeuten undersøker, trykker og masserer henne åpnes det opp for at Fatima kan fortelle sin historie. De magiske hendene åpner opp for sinnets smerte.

Senter for Migrasjonshelse har en uvurderlig spisskompetanse på flyktningfeltet som er helt nødvendig.