Gå til sidens hovedinnhold

– Vi har hverandre, men det er også alt vi har

Fortvilelsen er enorm og situasjonen ubegripelig for beboerne som mistet hjemmene sine i den kommunale boligblokken i natt. – Det har ikke gått opp for meg helt.

For abonnenter

På trappen til Scandic Neptun hotell, som har tatt imot flere av ofrene etter storbrannen i natt, sitter tre fortvilte kvinner.

Tidligere var de naboer, men nå har de ikke lenger et hjem.

Av hensyn til sine familier, ønsker de ikke å stå frem med navn eller fullt bilde.

– Det var bare flaks at vi overlevde. Vi hørte aldri noen brannalarm, men oppdaget brannen i siste liten selv. Vi visste ikke en gang hvor nødutgangen var. Jeg og min samboer var de siste som kom oss ut, sier en kvinne på 42 år.

Hun ønsker ikke å være med på noe bilde.

Mistet katten

42-åringen og samboeren bodde i fjerde og øverste etasje i blokken, som i natt stod i full fyr.

Vi hadde lagt oss, men jeg våknet av at jeg måtte på toalettet og merket at det luktet svidd. Jeg sa det til min samboer, som først ikke trodde det var noe, men sjekket likevel. Da så vi flammene i vår egen leilighet.


Det var ikke tid til å prøve å få med seg noen eiendeler. Det var livet, eller ingenting, beskriver hun.

Vi prøvde først altandøren, tenkte at her måtte vi hoppe, men også der stod flammene oppover. Til slutt løp vi ut døren i gangen, og gjennom flammene. Jeg, min samboer og hunden vår kom oss ut. Men katten vår Taco døde. At vi mistet Taco var det aller verste.

Jeg og min samboer har hverandre, men det er også det eneste vi har. Alt vi har forsøkt å bygge opp er borte, konstaterer hun.

Har vært ute en vinternatt før

En kvinne på 30 år, som også bodde i fjerde etasje, sier hun fremdeles er i sjokk. Hun har likevel troen på at dette skal gå bra til slutt.

Jeg har mistet alt. Klær, sminke, møbler. Det jeg har kalt mitt hjem i fem år. Men at det skjedde i vår blokk, hvor alle er tidligere rusmisbrukere, tror jeg nesten er en fordel.

– Hvordan det?

Vi har alle opplevd vanskelige ting tidligere. Du kan si at vi har vært ute en vinternatt før. Det er derfor mange av oss endte i denne situasjonen i utgangspunktet, og det tror jeg gjør at vi er mindre hysteriske enn andre kanskje hadde vært. Vi kommer til å klare oss.


Hennes nabo fra tredje etasje, som har bodd i den kommunale blokken i åtte år, nikker bekreftende.

Om den store medieoppmerksomheten, sier kvinnene følgende:

Vi er den gruppen i samfunnet som det føles som om ingen bryr seg om, men nå ser kanskje folk oss bedre. Jeg håper vi får den hjelpen vi trenger. Først og fremst et sted å bo.

Kommentarer til denne saken