Vi heier på jentenes krav om likestilling

– Jentene syns det er veldig urettferdig at de ikke selv får ta et valg om hvordan de skal kle seg under kamp og at vi må spille annerledes ishockey, sier lagleder og kaptein på Bergen Ishockeyklubbs damelag Christine Berger (bildet) til NRK. Foto: BA Arkiv

– Jentene syns det er veldig urettferdig at de ikke selv får ta et valg om hvordan de skal kle seg under kamp og at vi må spille annerledes ishockey, sier lagleder og kaptein på Bergen Ishockeyklubbs damelag Christine Berger (bildet) til NRK. Foto: BA Arkiv Foto:

Av

Kvinner har kjempet flere kamper for like vilkår innen idretten. Vi må støtte hockeyjentene, uansett om vi er interessert i sport eller ikke.

DEL

MeningerKampen for reell likestilling må omfatte alle samfunnsområder, også idretten, men blir idretten lett glemt? Vi vet at det er et område hvor det fortsatt gjenstår likestillingsutfordringer, men idretten pleier ikke å pryde 8. mars-paroler eller kvinnekamp. Vi i Bergen Kvinnesaksforening er entusiastisk over at idretten i år entrer parketten på parolemøte i 8. mars-initiativet på Bergen Offentlige Bibliotek 12. februar klokken 1800.

«Trenger vi 8. mars, egentlig?» «Vi er jo verdens mest likestilte land».

Denne type uttalelser kommer hvert år når vi nærmer oss Kvinnedagen, og er et like sikkert vårtegn som at knoppene endelig kommer til syne på trærne og dagene blir etterlengtet lysere.

Når en er privilegert, kan det være utfordrende å se dem som ikke er det og hvilke kamper som gjenstår. Dialogen på Skavlan mellom Celina Midelfart og Gro Harlem Brundtland tilbake i 2008, der de diskuterte hvorvidt dagens unge kvinner var likestilte og om kampen var over, er et strålende eksempel på dette: «Nei, jeg er ikke feminist, for jeg har aldri følt meg diskriminert», sa Celina. Da svarte Gro følgende: «Jeg ble heller aldri diskriminert, men da jeg var 15 år, skjønte jeg at andre kvinner ble det. Da ble jeg feminist». Jeg elsker Gro sitt svar, for det beskriver så kort og konsist hva feminisme innebærer og hvorfor det fortsatt er behov for denne bevegelsen. Det betyr å stå solidarisk sammen i kampen, selv om saken gjerne ikke angår deg direkte, men andre kvinner som opplever diskriminering.

Jeg driver ikke med idrett, og har generelt lite peiling på sport. Urettferdighet er derimot noe som opptar meg. Derfor engasjerer saken til hockeyjentene, den diskrimineringen de opplever ved at det er kjønnsforskjeller i spillereglene. NRK har laget en flott sak 06.02.20, der jentene forklarer at de reagerer mest på at jenter og kvinner ikke har lov til å takle i ishockey, mens det er tillatt for gutter fra de er 12 år gamle.

De reagerer også på at det er ulike krav til beskyttelse for kvinner og menn. Både damelaget og klubbledelsen i Bergen støtter jentelaget sitt krav om full likestilling. Men ishockeyforbundet ønsker ikke endring.

Vi i Bergen Kvinnesaksforening arbeider for at alle kjønn skal ha samme muligheter og rettigheter. Det er tydelig at den konkrete saken som jentelaget her setter søkelys på, er et eksempel på at det er ulike regler for ulike kjønn innen samme idrettsgren. Altså ulike muligheter og rettigheter som kun er begrunnet med kjønn. Det er diskriminering.

Fortsetter under bildet.

– Hva er hensikten med å rose jentelagets initiativ, dersom forbundet ikke er interessert i å lytte og gå i dialog om spillereglene? spør Vivian Skaten Nesse.

– Hva er hensikten med å rose jentelagets initiativ, dersom forbundet ikke er interessert i å lytte og gå i dialog om spillereglene? spør Vivian Skaten Nesse. Foto:

Når en leser saken, virker opprinnelsen til taklingsforbudet underlig; det var for å utjevne forskjellene mellom USA og Canada, som var de store ishockeynasjonene, og resten av verdens hockeylag. Generalsekretær i NIHF, Ottar Eide, roser ifølge NRK jentene i Bergen for initiativet til paroleforslag. Men forbundet vil ikke støtte kravet deres. Det hjelper ikke spillerne på jentelaget å kun rose initiativet deres. De krever endring og samme vilkår som guttene på isen.

Kvinner har kjempet flere kamper innen idretten, for nettopp like vilkår. Jeg så nylig en video med skihopper Maren Lundby, som sammen med andre har kjempet for å få hoppe i samme skibakke som menn. «Hvis jeg skal huskes for noe, vil jeg at det skal være at jeg var sykt god å hoppe på ski, ikke at jeg jobbet for likestilling, for det burde ikke være sånn i 2020». De har vunnet denne kampen, og vil i 2021 få hoppe i samme bakke i Oberstdorf.

Tilbake til Celina og Gro hos Skavlan. Generalsekretæren i NIHF har som mann ikke selv opplevd diskrimineringen i hockey, og en kan undre seg om han resonnerer som Celina? Hva er hensikten med å rose jentelagets initiativ, dersom forbundet ikke er interessert i å lytte og gå i dialog om spillereglene?

Vi må vise at vi er interessert i å lytte og støtte jentelagets krav, uavhengig av om vi er interessert i sport eller ei, for dette er en kvinnekamp. Vi må stille opp og vise at vi er mange som tenker som Gro, at vi stiller oss i solidaritet med andre som opplever å bli diskriminert. Vi i Bergen Kvinnesaksforening støtter hockeyjentenes krav om likestilling og heier på dere!

Det at jenter på 11–12 år er så tydelig på at de vil gå i 8. mars-tog for å protestere på diskriminering, og løfte frem sin sak, varmer mitt feministhjerte! Jeg har tidligere vært leder for 8. mars initiativet i Bergen. I mitt siste år, 2017, deltok elever fra Amalie Skram vgs. på Kvinnedagen for å protestere mot russelåter. Det at elevene og nå hockeyjentene deltar 8. mars og ser på det som en relevant arena for å nå ut med sitt budskap, gir håp om at kommende generasjon ser behovet for kvinnedagen og kvinnekampen.

Dere er hjertelig velkommen og vi skal stå sammen! Det å være feminist er for øvrig en sportsgren, en utholdende idrett der en må ta kamp på kamp og ofte ta kampen om igjen ...

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags