Gå til sidens hovedinnhold

Vi må begynne å prioritere de eldre

Pandemi, underbemanning og dårlig tid fører til funksjonstap hos eldre.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Koronapandemien har preget oss i snart ett år. Noen rammes hardere enn andre. Å leve i en pandemi har gått utover sosiale arenaer som arbeidsplasser og studier, den fysiske folkehelsen. Det har tært på psyken til de aller fleste av oss.

Selv om viruset påvirker alle, er det de svakeste som rammes aller hardest. Beboere i helseinstitusjoner, som sykehjem, har begrenset besøkstid – der det kun er tillatt med et par faste besøkende. Begrensning av kontakt med pårørende har hatt uheldige virkninger utover det sosiale. Ikke minst blir pasientene da i mindre grad oppmuntret til aktivitet.

Da pasientene tidligere fikk besøk av venner og familie, ble de i mange tilfeller tatt med ut på tur eller med i familieselskap. De ble på denne måten stimulert, og motivert, til aktivitet med sine kjære. Besøksbegrensningene som er innført gjør dessverre at denne typen aktivisering faller på en mindre krets av pårørende, så aktivitetsnivået synker. I en ideell verden vil personalet kunne tilby en overflod av aktiviteter som vil holde funksjonsnivået ved like. Realiteten er imidlertid en annen.

På grunn av underbemanning er det som oftest ikke nok tid til at de ansatte kan følge opp den enkelte pasienten, med for eksempel turgåing. Mange har nedsatt gangfunksjon og økt risiko for fall og trenger støtte fra personalet. Denne støtten mangler om dagen. Det er også altfor lite fysioterapi på sykehjem. Det kan virke som om de med kognitiv nedsatt funksjonsevne ofte blir nedprioritert og glemt. Denne gruppen burde bli viet mer oppmerksomhet, slik at det kunne oppmuntres til mest mulig tilpasset aktivitet.

På fysioterapistudiet er det et gjennomgående fokus på alle godene man oppnår ved fysisk aktivitet. Enten det er funksjonstrening, fallforebyggende trening eller generell trim. Et langt bedre fysioterapitilbud på sykehjemmene burde bli prioritert for å forhindre inaktivitet. På rehabiliteringssentre finner man fysioterapeuter som skal trene pasienter opp til å fungere bedre, mens på langtidssykehjem er fysioterapitilbudet ikke-eksisterende. Er det ikke like viktig å forhindre inaktivitet for denne pasientgruppen?

Les også

Noen liker å jobbe på gulvet, la oss sette pris på det

Målet burde være å få eldre til å føle seg trygge og øke graden av selvstendighet, enten det er på sykehjem eller i eget hjem. Et mer omfattende tilbud vil slå heldig ut i form av økt trivsel for den enkelte. Det vil også være samfunnsøkonomiske besparelser og gevinster.

Underbemanning gjør at pasientene får færre og kortere tilbud som i en liten grad bedrer brukernes funksjonsnivå. De ansatte har ikke kapasitet til at pasientene skal prøve å gjøre mest mulig selv i stell og matlaging.

En kan fort tenke at det er et privilegium å få servert ferdiglaget mat og bli stelt. På lang sikt er dette imidlertid oppskriften på funksjonstap.

Ofte rettes søkelyset mot begrensningene fremfor det pasienten har av ressurser og evner til å utføre aktiviteter. Fokuset bør heller være hva som kan bli tilrettelagt for å øke graden av selvstendighet.

Fysiske egenskaper er viktige, men koronasituasjonen har også slått hardt ut på den psykiske fronten. Den psykiske helsen er grunnleggende for trivsel. De fleste brukere får sine høydepunkt under besøk fra sine kjære. Likevel er reglene for besøk svært strenge. Tidligere har det også vært en regel at pasientene kun fikk lov med besøk av totalt to personer. Eksempelvis har en tobarnsfar måttet velge hvilket barnebarn som fikk se sin syke bestemor.

Les også

Jeg er inderlig stolt over å få være din kollega

Brukere burde få muligheten til å utføre ulike gjøremål selvstendig, og tiden de måtte trenge for å opprettholde funksjonsnivået. De ansatte skal være tilgjengelige når det er behov for assistanse, ikke stelle pasienten på egen hånd grunnet mangel på tid. Fysioterapi burde tas i bruk i langt større grad, og skreddersys til hver enkelt–basert på det man ønsker å oppnå.

Den eldre delen av befolkningen øker. Vi blir færre i arbeid og er avhengige av at seniorene greier å bli boende hjemme for å få velferdsstaten til å henge sammen økonomisk. Vi fysioterapeuter er gode bidragsytere til samfunnsøkonomien.

Innlegget ble først publisert i Fysioterapeuten.

Les også

Bli mer aktiv på hjemmekontoret

Kommentarer til denne saken