Synd at EU nå krever at vi må ha kortere holdbarhetsmerking på norske egg fordi søreuropeiske land har store problemer med mattrygghet. Her må politikerne bruke stemmen. I mer enn fem år har jeg prøvd å kjempe for bedre holdbarhetsmerking på mat. Forbrukerne trenger mer informasjon om hva «Best før» og «Siste forbruksdag» betyr.

Det startet med endringen på melk hos Q-meieriene i 2017. De tok utfordringen fra meg og min familie og merket om fra «Best før» til «Best før, men ikke dårlig etter». I tillegg startet de kampanjer for å opplyse forbrukerne bedre om å bruke sansene; se, lukte og smake på maten. Dette var forbilledlig merket og etter hvert kom hele matbransjen etter. Nå er det «Best før, ofte god etter» som har blitt en variant du ser på maten. Prior var ett av selskapene som også var raske til å endre til den nye datomerkingen. De ønsket å lære forbrukerne at egg kan spises lenge etter datostemplingen.

Jeg fikk til og med beskjed av dem at dette måtte jeg formidle i mine kanaler gjennom folkebevegelsen @spisoppmaten, som jeg leder. - Egg holder minst seks måneder etter dato, sa Prior til meg. Den utfordringen tok jeg. Jeg har også formidlet at om du er i tvil om et egg kan spises så knekk det. Du vil med en gang kjenne på lukten om det ikke kan spises! Den lukten henger i både nese og husvegger.

Idiotisk kort datomerking

Før år 2000 var det 45 dagers datomerking på alle norske egg. Fra 2000 måtte vi følge EØS-direktivets krav. Da ble holdbarhetsmerkingen satt ned til 28 dager. Med nye regler risikerer vi at datomerkingen blir enda kortere. Det er nærmest idiotisk. EU vil innføre nye regler pga problemer med salmonella i søreuropeiske land, men her i Norge er det ingen fare for salmonella i våre egg. I butikkene er det kun norske egg til salgs.

– Vi har i en årrekke gjort tiltak for at norske forbrukere skal kunne spise salmonellafrie egg og det har vi lyktes med. Vi er nødt til å få et unntak fra dette regelverket, sier Trine Vaag, styreleder i Nortura, til Nationen.

Hva skjer om holdbarhetsmerkingen blir kortere? For det første vil det bli en utfordring for produsentene. Kortere holdbarhetsmerking gjør at de må levere egg oftere. Det trengs da hyppigere transport, noe som er negativt både sett i et økonomisk og klimamessig perspektiv. For eggprodusenter som holder til langt utenfor allfarvei vil den nye regelen trolig betyr kroken på døren. Logistikkmessig blir det for vanskelig. I tillegg er jeg redd norske forbrukere vil kaste flere egg på hjemmebane om datomerkingen forkortes med en uke.

Gjennom min Instagram-konto @spisoppmaten får jeg mange henvendelser om egg og datomerking. Folk er usikre. Kan de spise egg som har passert dato? Kan de bli syke av egg etter dato? Selv om det står «Best før, ofte god etter» på egg så kaster svært mange egg på dato. Mange har fortsatt datoskrekk.

Må vi innfinne oss med at etter de nye EU-reglene vil vi få kortere holdbarhetsmerking. Det som egentlig burde skje var at vi burde få lenger holdbarhetsmerking på egg. Egg burde minst være stemplet to måneder frem i tid.

Helt fine etter åtte måneder

Jeg gjorde en liten eggtest forrige uke. Jeg visste at min mann og kollegene ofte har egg i kjøleskapet på jobben. Jeg tenkte at kanskje det står noen egg der som har passert dato? Jeg fikk rett. Han fant egg som var best før september 2021. Altså åtte måneder etter dato. Han la pakken med egg - som bare var halvspist - fint i sekken og syklet varsomt med dem hjem.

Jeg måtte ta noen egg ut av pakken og riste litt på dem. De så og kjentes helt fine ut. Men kunne de fortsatt spises? Åtte måneder etter dato? Jeg tok frem et glass med vann og la egget oppi. Går egget til bunns i ett glass med vann så er det et tegn på at det er helt ferskt. Flyter egget i vannet så kan det indikere to ting. Egget kan være fylt med luftbobler som gjør at det flyter, eller det kan ha blitt dårlig. Jeg var derfor litt spent da jeg knekket egget. Hvis egget er dårlig har mikroorganismer sluppet gjennom skallet og hinnen, og brutt ned svovelet i eggehviten, og da lukter det rett og slett råttent egg. Ville kjøkkenet mitt fylles av denne lukten nå?

Jeg knakk egget, holdt nesten pusten… Men hele poenget var jo å se, lukte og smake. Jeg åpnet sansene og kjente… ingenting! Lukten fra egget var helt fint, selv om eggets holdbarhetsmerking var for åtte måneder siden. Jeg er sikker på disse eggene har blitt liggende i kjøleskapet fordi noen har tenkt at de er alt for gamle til å kunne spises. Men jeg er jammen glad de ikke kom inn i avfallsstatistikken. En liten test ga meg svaret på at eggene kunne bli til eggerøre eller deilig vaffelrøre! Holdbarhetsmerkingen derimot, var jo totalt misvisende.

Dette lille eksperimentet håper jeg kan være med inn i debatten når mat- og landbruksminister Sandra Borch skal kjempe imot den nye EU-regelen. Vi kan rett og slett ikke finne oss i et regelsystem som ikke passer for våre norske matvarer. Kortere holdbarhetsmerking på norske egg er direkte misvisende. Borch har sagt til NRK at de vil vise EU tydelig motstand mot EUs nye lovendring og sier Norge vil be om å få fritak. Flere andre land i Norden har også bedt om fritak, uten resultat hittil.

Troverdig og sann merking

Saken er lagt ut for høring fra EU-kommisjonen med frist 31. mai. De tar sikte på å vedta regelverket i løpet av høsten. Det betyr at Norge må heve stemmen sin høyt nå. Jeg utfordrer Sandra Borch til å gjøre det motsatte av hva EU krever. Benytt denne muligheten til å gi norske egg mye lenger holdbarhetsstempling.

Skal vi klare å halvere matsvinnet innen 2030 må vi ta de små og store kampene. 48 prosent av matsvinnet i Norge skjer i husholdningene. Da må vi sørge for at tydelig og riktig informasjon om holdbarhet står på maten. Hvis ikke vil enda flere forbrukere misforstå og miste troen på holdbarhetsmerkingen. Da frykter jeg at matsvinnet går opp - og ikke ned. La oss sammen egge til kamp mot EU på denne saken. Det nye reglementet kan de rett og slett ikke kreve at vi skal innføre.