Gå til sidens hovedinnhold

Vi må kunne lage plass til de som trenger det

Jeg tror at vi godt kan bli greiere og rausere og litt mindre redde for ting vi egentlig ikke vet så mye om.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

En i gaten vår da jeg vokste opp, var «fyllik». Vi ungene kunne finne på å løpe etter ham og være frekke. Så min far oss gjøre det, ble det månelyst. «Dokkar har å være grei mot han», sa min far. «Han har det ikkje så lett!»

Fylliken kunne ha besøk av andre fylliker og de kunne bråke litt og til og med krangle noen ganger. Andre ganger hørtes det ut som de hadde det gøy. Stort sett var fylliken alene. «Vær greie mot ham,» sa min far. «Dokkar ser vel at stakkaren ikkje har det så bra». Min far spanderte røyk på fylliken og min mor stakk til ham litt mat og noe godt til jul.

I barakkene på Meyermarken var det mange fylliker. Vi ungene lekte der hver dag. Ingen av oss ble fylliker selv til tross for at vi så folk drikke og herje både til hverdags og i helgene. Foreldrene våre sa vi skulle være greie mot dem som ikke hadde det så bra og at det var en grunn til at folk var fyllik.

Datidens «fylliker» er «narkisene» ingen vil ha i nabolaget sitt nå. De er visst farlige. Ingen snakker om at vi jo har det veldig trygt og godt nå for tiden og at vi kanskje er bedre i stand enn noensinne tidligere til nettopp å være greie og å forstå.

Les også

Makt gir ingen rett til å innføre risiko

Jeg har ingen romantiske forestillinger om tungt, belastede narkomane. Har sett for mange til det. Men, jeg tror at vi godt kan bli greiere og rausere og litt mindre redde for ting vi egentlig ikke vet så mye om.

Vi kan godt være hissige, som min far og vi kan irritere oss over naboen, men vi kan strekke ut en hånd når det trengs. Som nå. Hvis etableringen av et midlertidig rustilbud i Nyhavn fortsetter å bli utsatt, kan de «fyllikene» som skulle flyttet inn der, faktisk ende opp med å bo ute. Er det et bedre alternativ enn bygget som altså allerede står der?

Jeg har kanskje bare én stemme i alt dette. Og her er mange som roper høyt og mye og som er redde. Jeg er også redd. Men, jeg er mest redd for hva det skal bli av oss om vi ikke makter å lage plass til de som virkelig trenger det.

Praktiske problemer kan løses og en kan komme frem til gode ordninger som i større grad ivaretar alle involverte. Men, å bestemme hvem som skal bo i et nabolag eller ikke, det er ikke greit.

Les også

Spre boligene for de rusavhengige

Kommentarer til denne saken