Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vaksinasjon mot koronavirus er godt i gang og det er viktig at alle grupper får et tilbud. Vaksinasjonslogistikk er både viktig og utfordrende. Kommunene må identifisere hvem som til enhver tid er i målgruppen for vaksinering, avtale tid og sted og når dagen kommer; ha vaksinen klar.
For personer i den til enhver tid gjeldende målgruppen er det viktig å ha informasjon om vaksinen, hvordan den virker og mulige bivirkninger. Et avgjørende spørsmål her er tillit: tillit til legen som kanskje ringer og til stat og helsetjenester som anbefaler alle å vaksinere seg. Basert på disse faktorene, samt egen helsesituasjon, dannes grunnlaget for om en velger å takke ja til tilbudet.
Valget om å ta vaksine er ofte en avgjørelse som tas i den konteksten og livssituasjonen en lever i. Hva gjør kolleger, venner og familie? Hvilke erfaringer har de? Så må en vente på en invitasjon til vaksinering, eller en må selv ta kontakt dersom en mistenker å ha blitt «glemt».
Når en velger å takke ja til vaksinasjonen, er det fortsatt en vei å gå. For mennesker som ikke bor på sykehjem ser den noe forenklede fremgangsmåten i Bergen kommune slik ut:
Fastlegen går gjennom listene sine og identifiserer pasienter i risikogruppen. For pasienter som er i risikogrupper ringer fastlegen og tilbyr vaksinering. Dersom risikopasienten vil vaksineres, kan vedkommende enten få timen hos fastlegen eller få tildelt time for vaksinering et annet sted.
Vaksineskammen har meldt seg
Personer som ikke er i risikogrupper, eller ikke har fastlege som tilbyr vaksinering, får en invitasjon (på norsk) i Digipost eller Alltinn for å registrere seg på nettet (på norsk). De som ikke åpner disse, får et vanlig brev (på norsk) i posten. Etter registrering får en tildelt tid og sted for vaksinering (på norsk). Siste steg blir da å finne stedet og få stikket.
Kunnskap fra tidligere, viser at innvandrere i europeiske land oftere har lavere vaksinasjonsdekning enn majoritetsbefolkningen. Derfor var det som forventet at de første tallene fra Folkehelseinstituttet på nasjonal basis bekrefter at innvandrere i Norge, særlig de fra lav- og middelinntektsland, får sjeldnere vaksiner enn norskfødte. Rapporten forklarer godt mange av usikkerhetsmomentene bak tallene. Likevel reflekterer tall en enkel virkelighet; også denne gangen ser det ut som om innvandrere forblir undervaksinert, til tross for at de har en relativt høyere sykdomsbyrde ved koronasmitte.
Trygge lærere gir trygge elever og læringsmiljø
Det er ikke for sent å gjøre noe med det, men løsningene må håndtere kompleksiteten gjennom hele prosessen. Løsninger som kun adresserer informasjon på majoritetens språk, eller som kun tar for seg det enkelte individ her og nå, har få muligheter til å oppnå ønsket effekt – som er full vaksinedekning.
Pandemisenteret, Caritas Bergen og Bergen kommune har nylig gjennomført et digitalt opplæringstilbud om Covid-19 rettet mot de ulike innvandrermiljøene i Bergen.
Prosjektet mottok økonomisk støtte fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). I alt deltok over 100 personer, med helsefaglig bakgrunn og innvandrerkompetanse, på kurset. Kursdeltakerne, som har fått tittelen «helseambassadører», skal videreformidle informasjon om korona, smittevern og vaksinering til ulike innvandrermiljø.
Kurset er basert på dialog mellom deltakere og den beste medisin- og smittevernkompetansen vi har i Bergen, i tillegg til informasjon fra NAV om rettigheter knyttet til karantene og sykefravær. Kursets motto er; «Ingen kan vite alt, men alle bør spørre når de ikke vet.» Vi håper med dette å ikke bare formidle informasjon, men også å gjøre den relevant i den enkeltes kontekst. Ikke minst har vi gjennom kurset bygget tillit og jobbet for å bygge bro mellom frivillighet, akademia, Bergen kommune og innvandrerbefolkningen.
Frykt ikke klinende ungdom
Bergen kommune har høy vaksinasjonsdekning på de øverste aldersgruppene som til nå fått invitasjon, 91prosent for 85 år og eldre, 94 prosent av 75-84 år og 88 prosent av 65-74 åringer har fått den første vaksinen og mange av dem er allerede fullvaksinert. Kommunen har vært løsningsorientert og jobbet for å få alle med. Når vi nå starter med de under 65 år, hvor andelen av innvandrere øker, er det enda viktigere å tenke gjennom hele prosessen for å beholde den høye dekningsgraden.
I tillegg til et godt samarbeid med helseambassadører og andre nøkkelpersoner i miljøene, må innvandrere bli kontaktet på en enkel og forståelig måte. Ikke minst må vi være våken for at det kreves norsk og digital kompetanse for å gjennomføre selve påmeldingen til vaksinasjon. Om det er her flaskehalsen ligger, må vi videre forenkle systemet slik at alle innbyggere som vil faktisk kan vaksineres.