Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
De unge og særlig kvinner i Iran har fått nok av regimets undertrykkelse. Mange ønsker frihet og mer demokrati og en regjering i fred med verden. Som sosialdemokrater mener vi at dette er en kamp Norge må støtte fullt ut.
Den iranske revolusjonen i 1979 skulle bringe mer rettferdighet for mange iranerne. Resultatet ble noe helt annet. Iranerne fikk en langvarig krig med Irak og et regime som har undertrykket befolkningen og kvinners rettigheter helt frem til i dag. Samtidig har nivået av korrupsjon steget. Etter flere tiår med undertrykkelse har den nye unge generasjonen, som utgjør en majoritet i landet, nå fått nok.
De er målbevisste, uredde og fulle av kampvilje. Jeg er så stolt av dem
Den 15. september ble den 22 år gamle kvinnen Masha Amini arrestert av moralpolitiet i Iran og kjørt bort til et interneringssenter, hvor hun skulle gjennomgå omskolering. Tre dager senere var hun død.
Hendelsen antente sterke reaksjoner over hele Iran. Iranske demonstranter har tatt til gatene i flere uker og roper slagord som «kvinner, liv og frihet» og «død over diktatoren». Kvinnene står i fronten av bevegelsen og demonstrerer sin harme gjennom å rive av seg hodeskautene, klippe av seg håret og danse barhodet foran opprørspolitiet – til applaus fra de store folkemengdene i gatene. Slike scener utspiller seg over hele landet – selv i det iranske presteskapets konservative høyborg – byen Qum.
Demonstrasjonene foregår også utenfor Iran. Senest denne uken demonstrerte sjakkdommer Ommar Shorhrer Bayat – da i bakgrunnen av sjakkspiller Magnus Karlsen. Det store mangfoldet av demonstranter gjenspeiler bredden av iranernes frustrasjoner. De unge står fortsatt på barrikadene og mange har måttet bøte med livet.
Sterk appell fra Mahsas fetter: – Livet hennes har ikke vært forgjeves
Som eneste land i verden påbyr Iran alle kvinner å bære hijab – uavhengig av trosretning. De anser at kvinners liv er verdt mindre enn livet til menn. De utestenger kvinner fra flere av de høye embetene i landet. Kvinner har ikke samme rett til skilsmisse, og mange akademiske disipliner er stengt for kvinner. På tross av dette tar flere iranske kvinner høyere utdanning enn iranske menn. Arbeidsledigheten blant kvinner er likevel skyhøy.
Iranske kvinner tar nå kampen for alle unge iranere som ønsker at landet skal være i fred med verden og slippe byrdene av internasjonale sanksjoner. Iranerne trenger og fortjener vår støtte og vår oppmerksomhet. Uten den kan også denne generasjonen med iranere måtte gi tapt for en brutal overmakt.
Mahsas dødsfall fører til opprør verden rundt. På Sotra sitter slektningene og sørger
Vi fordømmer den grove voldsbruken mot demonstrantene. Vi må fortsette å ta situasjonen for kvinnene i Iran og behandlingene av demonstrantene opp direkte med myndighetene i Iran. De ansvarlige for brudd på menneskerettighetene må stilles til ansvar. Vi må oppfordre pressen til å fortsatt vie oppmerksomhet til temaet og alle menneskerettighetsforkjempere som arbeider for å bedre situasjonen. Vi må vise støtte og solidaritet med iranerne i Norge.
I Norge bor det rett i overkant av 25.000 personer som er født i Iran, eller norskfødte med iranske foreldre. Mange av disse har familie og venner i Iran, og sitter nå hjemme i Norge med hjertet i halsen. Vi skylder dem å være tydelige i vårt budskap: Ingen er fri, før alle er fri. Det gjelder også den modige unge befolkningen i Iran.