Gå til sidens hovedinnhold

Vi med asiatisk opphav blir utsatt for hat

Ofte gruer jeg meg til å uttale meg offentlig. På nettet er det en debattkultur uten grenser med antakelser om personer med minoritetsbakgrunn.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har hatt en relativ trygg oppvekst. Dette helt frem til jeg fikk full tilgang til internett. Da opplevde jeg den mørke siden av samfunnet.

Mine første opplevelser med hat på nettet skjedde i en alder av 13 år da Norge ble rammet av terroren 22. juli 2011, og senere under flyktningkrisen i Europa i 2015. Da oppdaget jeg en debattkultur uten grenser med ubegrunnede anklagelser om personer med minoritetsbakgrunn, hatefulle ytringer og rasisme.

Som person har jeg alltid gjort motstand når urett skjer. Jeg har kastet meg ut i kommentarfeltene for å besvare hatet med kunnskap og et håp om at vedkommende kan uttrykke seg med andre perspektiver.

Da har jeg møtt på en storm av hat hvor målet er å finne syndebukken. For eksempel under flyktningkrisen i 2015, leste jeg at flyktningene burde dra tilbake der de kom fra. Jeg fikk også selv høre at jeg heller ikke tilhørte Norge.

Les også

Det har ingenting med religion å gjøre

Selv har jeg opplevd det som ekstra belastende å måtte, i en alder av 22 år, oppleve hat mot mennesker med asiatisk opphav under koronapandemien.

I takt med spredningen av korona, vokste nemlig rasismen frem bak mørke skjermer. Dette har ført til falske nyheter, konspirasjonsteorier, en debattkultur uten konsekvenser og ikke minst mangel på mennesker med minoritetsbakgrunn som tør å uttale seg.

Dette er også grunnen til at mange ikke har hørt om hat mot asiater tidligere; Mennesker med minoritetsbakgrunn ønsker ikke å uttale seg når sjansen for undertrykkelse er stor.

De få politiske rollemodellene med minoritetsbakgrunn som vi har i samfunnet, har mottatt mye sjikane og personhets på sosiale medier.

Personlig føler jeg at jeg ikke har vokst opp med noen rollemodeller med lik bakgrunn som meg. Dette har gjort det utfordrende for meg å finne min stemme, og ikke minst delta i den offentlige debatten.

Jeg har vært vitne til voksne og profilerte mennesker som er med på å danne en kultur som godtar hets og hat. Som for eksempel oppfordret voksne mennesker på sosiale medier til utsette politikeren Lan Marie Berg for blind vold.

For å forebygge og hindre hatet som stormer fritt bak lukkede dører, trenger vi mer ærlighet og åpenhet. Vi trenger verktøy for å besvare hatet, og ikke minst lære om hvordan man skal håndtere hatet.

Det mener jeg vi kan gjøre ved at elever får mer kunnskap om menneskerettigheter på skolen. Og at både unge, voksne og politikere tar denne kampen hver dag.

Vi trenger å få flere mennesker med minoritetsbakgrunn i Norge med på laget, men for at dette skal skje må vi tørre å møte hatet med kjærlighet. Ikke motstand.

Dette er viktig for å styrke et representativt demokrati og ikke minst velferdsstaten vår. Selv om hatet vokser, er det vår tur å blomstre.

Les også

Byen skal være fri for rasisme

Kommentarer til denne saken