Vi er i en svært krevende energisituasjon med ekstreme strømpriser. Det er derfor viktig at regjeringen raskt får på plass en målrettet strømstøtteordning. Like viktig er det å få til et krafttak for energieffektivisering hos husholdninger og bedrifter. Sammen med økt produksjon av fornybar kraft, er det dette som vaksinerer oss mot langvarig høye energipriser.

Samfunnet må forberede seg på å bruke energi mer effektivt og smartere fremover. Det reduserer strømkostnader for både husholdninger og bedrifter. Samtidig frigjøres verdifull kraft til elektrifisering slik at vi kan gjennomføre klimaambisjonene våre og realisere nye industrielle satsinger. Strømpriskrisen er en ubehagelig påminnelse om at vi burde kommet lenger i dette arbeidet, og at det haster med å gjennomføre tiltak.

Over 80 prosent av energibehovet til boliger og yrkesbygg dekkes av elektrisitet. I 2021 utgjorde dette 67 TWh. Potensialet for energieffektivisering i bygg er stort, og Norge har vedtatt et innsparingsmål på 10 TWh fra energieffektivisering i bygg innen 2030. Potensialet er langt større. Med dagens utgangspunkt bør det være realistisk å doble innsparingsmålet frem mot 2030 ved energisparetiltak i bygg; varmepumper og solceller. 20 TWh er omtrent det dobbelte av Oslos årlige kraftforbruk. Det kan gjøre privatpersoner og bedrifter bedre rustet til å takle høye energipriser over tid.

Finansdepartementet anslår at Norge kommer til å bruke minst 40 milliarder kroner til strømstøtte i år. I tillegg arbeides det nå med en ordning rettet mot bedrifter. I dette bildet blir de 250 millionene som er øremerket til energieffektivisering i private boliger småpenger. Tilskuddsordningene som administreres av Enova har ikke utløst sparepotensialet i byggene våre. Ordningene har vært for kompliserte, støttebeløpene for lave og ordningene irrelevante for de fleste som pusser opp boligene sine. Kun ni prosent av de som har fått støtte fra Enova sier at den finansielle støtten har vært utløsende for arbeidet.

Mange vil si at dagens strømpriser gir motivasjon og incentiver til å gjennomføre energieffektiviserende tiltak. Det er riktig, og bekreftes gjennom NHOs ferske medlemsundersøkelse. En av tre melder her at de har gjennomført tiltak, og en av fire planlegger tiltak. Medlemsundersøkelsen gir også et klart uttrykk for at økte strømpriser gir redusert lønnsomhet og reduserer investeringsevnen til mange bedrifter. Vi er bekymret for at strømkundene, enten det er husholdninger eller bedrifter, ikke vil ha den nødvendige kapasiteten til å gjennomføre de omfattende energieffektiviseringstiltakene som nå er påkrevd.

Tiden er overmoden for å tenke nytt, større og få fart på energieffektivisering i bygg og lokal energiproduksjon. EU har i sin REPowerEU-strategi foreslått at målet for energieffektivisering skal skjerpes med 40 prosent, og det skal tas i bruk mer offensive økonomiske og regulatoriske virkemidler for å sikre måloppnåelse. Norge bør la seg inspirere til å utvikle bedre ordninger som realiserer sparepotensialet. Insentivene for effektiv energisparing må bli bedre og mer målrettet. Dette må komme på plass i tillegg til den midlertidige støtteordningen som regjeringen nå arbeider med.