Gå til sidens hovedinnhold

Vi unge trenger all støtten vi kan få gjennom pandemien

Ungdomsårene handler om å finne seg selv, finne ut hvem man er. Dette blir vanskelig når alt man har er en skjerm og internett.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Vi må gjøre alt vi kan for å holde barnehager og skoler åpne», sier Bent Høie på pressekonferansen i august 2020. De nasjonale tiltakene ba alle holde seg hjemme, unngå mest mulig sosial kontakt. Unge mistet all form for sosiale møteplasser, organisert idrett, skole og klubber alt forsvant fra hverdagen. Det siste året har vært vanskelig for alle, men spesielt for oss unge.

Det viktigste vi unge har er det sosiale nettverket. Vi trenger det både for å lære, men også for å være et menneske. I mars kom de strenge korona tiltakene, undervisningen ble digital og at alle sosiale møteplasser ble stengt. For noen var dette en lettelse, men for veldig mange, inkludert meg selv, var dette noe vi ikke så frem til. Hverdagen ble tyngre og mer ensom. Å miste så mye kontroll over hverdagen, gir mange lite håp. Det ble vanskeligere å se meningen med å møte opp på digitale møter. Mange mistet interessen både for skolen, men også for idretten eller hobbyen de elsket så høyt. Flere medelever sluttet å se verdien av å møte opp på nettundervisning.

Ungdomsårene handler om å finne seg selv, finne ut hvem man er. Dette blir vanskelig når alt man har er en skjerm og internett. Vi har behov for å dra på skolen og møte andre. Vi er ungdom i seks år, hvor vi skal oppleve og utforske livet og veien videre. Vi trenger hverandre. Nedstengingen av landet gjorde dette til en utfordring. Det ble forbudt å møte andre. Dette førte til ensomhet og tyngre dager. Håpet ble borte.

Flere unge har sluttet å se frem til ting fordi man vet innerst inne at det ikke blir noe av.

Hjemmeskole har blitt en del av hverdagen. Flere unge har trivdes med det. Det har vært nye alternative måter å lære på, undervising og vurderinger har blitt utført på kreative måter. Nedstengingen ble for mange en slags restart, en pause fra alle utfordringene. Ungdomslivet er i seg selv vanskelige tider. En pause fra samfunnet med kun fokus på egen prestasjon og helse har vært noe flere har trengt.

For mange unge ble det lettere med digital undervisning. Det ble lettere å jobbe konsentrert i eget tempo uten bråk fra medelever. Selv om hverdagen ble snudd på hodet, var det fortsatt håp. Flere ungdom fikk brukt mer til sammen med familien. Kreative påfunn for å holde kontakt og måter å fylle hverdagen på ble gjort av både skolen, venner og familie. Flere av mine medelever fant sine interesser under nedstengningen; trening, korttriks, turgåing eller matlaging.

Les også

Alt vi gleder oss til avlyses

Sammen fant vi måter å fylle de treige dagene på. Alle hadde det vanskelig, det var bare å ta et skritt om gangen og gjøre det beste ut av situasjonen ingen ønsket å være i.

Det har vært et år full av kreativitet og glede, men også skuffelser og utfordringer. Vi ungdom har vokst mye på dette året. Sosial kontakt har en stor påvirkning på ungdomsårene og mangel på dette har ført til ensomhet og dårligere livskvalitet. «Våren du fyller 14, ligger ikke i ro og venter på at du skal komme. Det er ikke mulig å vende tilbake til sommeren da du var 17. Russetiden kan ikke spilles på repeat», sier Høie.

Dette er ikke et år vi unge får tilbake. Vi trenger all støtten vi kan få. Vi trenger hverandre. Alt vi kan gjøre er å håpe og se frem til når koronapandemien bare er fortid.

  • Hvordan har skoleåret ditt vært? Send din tekst til debatt@ba.no