Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
På Facebook florerer det av bilder fra små og store øyeblikk i barnas liv. Positive som negative. Et lattermildt barn på sin aller første sykkeltur. En ujevn rad med melketenner i et fjes dekket av kake. Et barn i en sykehusseng, med tilhørende sykdomshistorie. En forelder som forteller om barnet som måtte bytte skole på grunn av mobbing. Etter et par delinger av den hjerteskjærende historien har den nådd hele byen, hele landet og til slutt hele verden.
Slike innlegg setter ofte fokus på viktige problemstillinger, som kan hjelpe andre i liknende situasjoner ved å vise at de ikke er alene. Likevel kan dette gå hardt utover den saken gjelder. Historien om den tøffe barndommen ligger nå tilgjengelig på nett hvor alle kan lese den. En personlig historie som det skulle vært opp til barnet å fortelle, men valget er allerede tatt for barnet, av dem som har størst ansvar for å beskytte det.
Jeg føler virkelig med mobil-barna
I den pågående debatten fremstår det som at det er stor enighet om at situasjonen med bildedeling av barn på internett ikke er optimal. Hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen er det imidlertid færre forslag om. Linnéa Myhre og Kaveh Rashidi har foreslått en vær varsom-plakat. Dette er et fint sted å begynne, da det kan bidra til at foreldre får et mer bevisst forhold til bildedeling på nett. Vi mener likevel at dette ikke er nok.
Vi har et lovverk i dag, hvor det er klart at lovgiver har forsøkt å beskytte barn fra uønsket eksponering. Det følger blant annet av Grunnloven at barn har rett til vern om sin personlige integritet. Etter FNs barnekonvensjon er barnets beste et grunnleggende hensyn. Videre følger det av barneloven at foreldrene har rett og plikt til å ta avgjørelser om personlige forhold for barnet. Avgjørelsene skal treffes ut fra barnets interesser og behov, og barnets ønsker skal tillegges økende vekt med alderen. Etter loven er det altså foreldrene som skal ta avgjørelser på vegne av barna. Gir dette barna et godt nok vern når det er foreldrene deres som eksponerer dem på nett?
Etter lovverket er det vanskelig å si hvor grensen for deling av barnas liv på internett faktisk går. Lovverket er heller ikke oppdatert etter den digitale tidsalderen vi lever i, med det økende eksponeringsbehovet folk har for vise frem sitt eget og barnas liv med kjente og ukjente på nettet. Sett i lys av det grunnleggende og viktige hensynet til barnets beste, som vi er folkerettslig forpliktet til å forholde oss til, er Jussformidlingen av den oppfatning at det er på tide med en lovendring på området.
Et lovforslag som ville vært meget effektivt, hadde vært om det kom et totalforbud mot publisering av bilder av barn på internett, men det er nok ikke behov for en så streng regulering. Flere foreldre er allerede bevisst på hva de publiserer, og rettferdiggjør deres deling av bilder på nett med at de har spurt barnet om tillatelse før publisering. Det er imidlertid ikke alltid slik at barnet skjønner hva bildedelingen faktisk innebærer. Vi burde derfor hatt en veiledende grense på når foreldre må la barna være med å bestemme hva som skal publiseres på nett. Her kan det tas utgangspunkt i nettvett.no sin oversikt. Hvor et barn på 7 år har rett til å si sin mening om bildet, og at meningen skal legges stor vekt på etter barnet er fylt 12 år, mens et barn på 15 år selv skal få ta avgjørelsen. En annen løsning ville vært å regulere konkret hvilke type bilder som kan publiseres på nett.
Alminnelige bilder fra et bursdagsselskap eller et barn som smiler vil sjeldent oppfattes som krenkende. Bilder av syke barn, nakne barn, barn i uheldige situasjoner eller gråtende barn vil imidlertid være mer krenkende.
Filip Rygg: Et teknologisk mareritt
Det kan også presiseres hvilke forum ulike bilder kan deles. Bilder som deles på en lukket gruppe eller private kontoer på Instagram, vil eksempelvis ikke være like tilgjengelige som bilder som deles i offentlige forum. Dette vil medføre en detaljregulering, men kanskje det er dette vi trenger for å beskytte barna i et samfunn der likes på Instagram og Facebook er stadig viktigere for folk.
Videre bør det innføres en tydelig regel som gir barn rett til å kreve erstatning fra foreldre som har delt krenkende bilder, med den virkning at bildet også fjernes fra nett. For at en slik klausul skal fungere optimalt bør det settes en grense slik at også barn under 18 år har mulighet til å fremme et slikt erstatningskrav. For å ivareta barnet best mulig i en slik situasjon, må det også legges til rette for at erstatningskravene kan få en effektiv behandling i domstolene.
Eksponeringen av barn på internett er stadig økende. Den starter så tidlig i barnas liv at de nærmest er født på Facebook. Vi vet enda ikke hvordan dette vil påvirke dagens barn når de vokser opp. Det er derfor viktig at lovgiver kommer på banen og skaper et oppdatert regelverk, med en klar grense for foreldres deling av barnas liv på internett. De fleste foreldre ønsker barnas beste.
Vi må derfor hjelpe foreldrene i riktig retning, og få dempet dagens eksponering av barn på nett, slik at barna får vokse opp og skape et eget bilde av seg selv.