Skolene må tilrettelegge bedre og kverulere mindre

Disse to elevene ved Nordahl Grieg risikerer å ikke få godkjent siste året på vgs. på grunn av for mye fravær. FOTO: Arne Ristesund

Disse to elevene ved Nordahl Grieg risikerer å ikke få godkjent siste året på vgs. på grunn av for mye fravær. FOTO: Arne Ristesund

Av

To elever ved Nordahl Grieg ble tilsynelatende offer for en litt hard hånd når fraværet skulle telles.

DEL

MeningerI BA kunne man lese om Amalie og Anne ved Nordahl Grieg videregående skole som kanskje ikke får godkjent flere fag på grunn av fravær som følge av psykisk lidelse. Selv om artikkelen sier lite om deres vurderingsgrunnlag ellers, er det all grunn til å så tvil om skolen forvalter fraværspolitikken på en god nok måte.

Det handler om ulike problemstillinger. Hva skal danne grunnlag for karakter når behovet for helsehjelp gjør at du blir mye borte? Og skal man akseptere at sykdom gjør at du trenger noen dager hjemme iblant? Vi mener svaret er et klart ja så lenge man klarer å lære det man skal. Det er heller ikke gitt at en som er mye borte fra undervisning presterer dårligere enn andre.

Det er nærliggende å tro at unge som sliter psykisk vil for en kortere eller lengre tid har behov for å være litt borte fra skolen. Selv om behandling som regel hjelper på sikt, vil en ofte ha noe forhøyet fravær utenom selve behandlingen. Dette regnes som udokumentert fravær, noe en ikke kan ha mer enn 10 prosent av etter de nye reglene.

Så langt er det lite som tyder på at endring av fraværsreglene har hatt noe særlig effekt på andelen som fullfører videregående skole på normert tid.

Amalie og Anne ble tilsynelatende offer for en litt hard hånd når fraværet skulle telles. For i tillegg til å telle med fraværsdagene som var udokumentert, valgte skolen også å underkjenne deler av fraværet som de faktisk kunne dokumentere. Dette gjør at de kanskje ikke vil få standpunktkarakter i enkelte fag likevel. Det er ikke vanskelig å tenke seg at det oppleves dypt urettferdig at man kunne bestått bare ved å gå på samme linjen ved en annen skole. Fraværsreglene ble blant annet endret for å gi mindre rom for tolkning og bidra til likere praksis, noe vi mener skolen bør forholde seg til.

Det er også lett å stille spørsmål om skolens behov for å vite helseopplysninger, så lenge det ikke utelukkende handler om å tilrettelegge for at eleven klarer å gjennomføre skolegang. Å stille krav om å få vite diagnoser kan dessuten oppleves svært krenkende for den enkelte. Det er heller ikke spesielt relevant for skolen å vite dette.

Så langt er det lite som tyder på at endring av fraværsreglene har hatt noe særlig effekt på andelen som fullfører videregående skole på normert tid. Det vi derimot vet er at det er klar sammenheng mellom psykiske lidelser og ung uførhet. Vi vet også at denne gruppen utgjør en større andel av uføre enn tidligere. Vi tror at dette har stor sammenheng med et samfunn som i stadig større grad preges av høye forventninger og krav til å prestere mer.

Skolen er den viktigste arenaen for å forberede unge til et langt, godt og forutsigbart liv. Skolen bør derfor heller fokusere på at flere klarer å gjennomføre videregående opplæring og ikke på å kverulere med syke mennesker om legen skriver gode nok fraværsbeskrivelser.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags