– Jeg er overrasket over hvor lite fokus det har vært på utfordringene med long-covid, sier professor emeritus ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB, Gunnar Kvåle.

– Det er ganske godt dokumentert at dette er et relativt stort problem. Det stemmer ikke når det fra enkelte hold sies at smittespredning nå ikke er så farlig. Det er selvsagt bra at ungdom som regel har mildere sykdomsforløp og at det observeres få innleggelser og døde. Men på grunn av post-covid som også rammer mange unge er det nå svært viktig å slå ned smitten raskt.

– Man sier at man skal beskytte ungdommen ved ikke å gjøre noen tiltak nå, men så er det akkurat ungdommen vi skader med denne holdningen, sier han.

Han viser blant annet til en studie fra UiB der funn sier at rundt halvparten av unge som har gjennomgått covid-sykdom lider av ettervirkninger et halvt år etter (se faktaboks).

– Tilbake til de strengeste tiltakene

Kvåle mener at Bergen kommune for en kort periode bør gå tilbake til de strengeste tiltakene som vi hadde i vinter, for å beskytte barn og unge denne gangen.

– Den gang satte vi inn tiltak for å beskytte de gamle. Nå har vi i denne gruppen fått vaksinen. Nå må tiltak settes inn slik at de unge kan komme trygt tilbake til skolen, sier han.

– Det virker som om helsemyndighetene tar for lett på utfordringene med long-covid. De snakker som om at det kan være et problem. Vi har nok data til at vi å ta hensyn til det.

De siste smittetallene viser at i løpet av siste 14 dagene i Bergen er om lag én av 200 i aldersgruppen 20–29 smittet.

– Det er veldig få under 30 år som er fullvaksinerte og mange vil derfor ikke være beskyttet ved skolestart. Selv om de ikke blir alvorlig syke, kan sykdommen ha store konsekvenser for mange av dem. Vi kan aldri vite alt, men når vi ser slike alvorlige følgekonsekvenser, må vi være føre var og ta hensyn til ting som sannsynligvis kan skje, understreker Kvåle.

– Kan bli alvorlig eskalering

Kvåle tror at uten tiltak kan det bli en alvorlig eskalering i epidemien.

– Får vi full fart på vaksineringen også for de unge, og raskt satt inn sterke nok tiltak ved alle utbrudd, kan vi unngå det.

– Hvilket scenario er det du ser for deg dersom det ikke blir satt i verk tiltak fra byrådets side?

– Da må vi regne med at smitten stiger ytterligere, noe som kan få meget alvorlige konsekvenser, ikke bare for Bergen, men også for nabokommunene.

– Det antydes at det skal settes i verk tiltak, kanskje over helgen. Med deltavarianten i omløp er det er veldig viktig med raske tiltak. Derfor mener jeg at byrådet burde satt i verk tiltak allerede i løpet av helgen, sier Kvåle.

– Bergenserne har før greid å slå ned smitten. Hvis helsemyndighetene, politikerne og folk flest forstår at smittespredningen nå er alvorlig og setter i verk stramme tiltak som befolkningen følger, er det mulig å slå ned smitten også nå, med et mer aggressivt virus i omløp.

– Med i våre vurderinger

– Fenomenet long-covid er vi kjent med. Det er fortsatt omdiskutert hvor hyppig det forekommer, ulike kilder angir ulike tall, sier kommuneoverlege Trond Egil Hansen.

– Det er med i våre vurderinger, men vi har likevel kommet til at med den smittesituasjonen vi ser nå, så mener vi at det man vil oppnå mest med er god etterlevelse av de regler og anbefalinger som nå gjelder nasjonalt. Dessuten er det en usikker tilleggseffekt av strengere lokale restriksjoner, sier Hansen.

– Vi ser at det er mye smitte blant unge voksne, men det er ennå ingen tegn til økning i hvor mange som blir alvorlig syke.

Hansen mener at ytterligere restriksjoner ikke er fri for skadevirkninger, det heller.

– Må balansere

– Jeg har merket meg at Kvåle er en av dem som gjennom hele pandemien har ivret for strengere tiltak med litt varierende begrunnelser. Vi registrerer at det er ganske mye av den typen synspunkter, noen ønsker strengere tiltak, andre mindre strenge, sier kommuneoverlegen.

– Vi som er ansvarlige for å bidra til å ta gode beslutninger, må prøve å balansere fordeler og ulemper med lokale tiltak på best mulig måte.