– Solsikkebåndet er min usynlige rullestol. Når jeg har det på meg, er det lettere for meg å be om tilrettelegging eller hjelp.
Det sier Lin Stokke (45). Hun fremstår og ser frisk ut, men har binyrebarksvikt, eller sekundær
– I praksis betyr det for meg at jeg blir sliten, utmattet, mister konsentrasjon og beslutningsevne ved mye stress. I verste tilfelle kan jeg bli akutt syk med fare for sirkulasjonsstans, men det er heldigvis svært sjelden, forteller Stokke.
– Ubehagelige situasjoner
Rundt halsen har hun et grønt bånd prydet med solsikker. Det samme båndet henger rundt halsen til Irene Ahnéll (52).
Hun er mamma til en jente som fikk en alvorlig hodeskade i en akeulykke i 2018. Nylig var Ahnéll med på å stifte FEHBU (Foreningen for ervervet hjerneskade hos barn og unge).
– Vi møter en del ubehagelige situasjoner fordi mange ikke forstår de utfordringene hun har. Jeg har snakket med andre som har opplevd utskjelling fra folk som mener de ikke har rett til handikapparkering for eksempel, sier Ahnéll.
For Stokke kan reiser være spesielt utfordrende.
– Det er ikke kjekt å hele tiden måtte forklare ansatte som skal hjelpe deg hvorfor du trenger å få gå i familieinngangen i sikkerhetskontrollen, eller å møte stygge blikk fra medpassasjerer som tror du sniker, sier hun.
Rullestolbruker Annett (46) møter mange utfordringer når hun drar til sentrum
– Lei av å vente
De to kvinnene jobber nå mot samme mål: At solsikkemerket skal tas i bruk som symbol for de som lever med en usynlig funksjonsnedsettelse, og som kan ha behov for at de rundt dem viser ekstra hensyn.
– Det kan handle om alt fra behov for sitteplass på Bybanen og prioritert ombordstigning på fly, til at man blir møtt med ekstra tålmodighet på butikken eller at noen kommer bort og hjelper om de ser at du er forvirret eller sliten, sier Stokke.
Solsikkemerket er allerede i bruk på flere arenaer i Storbritannia, Danmark, Australia og Brasil, påpeker de.
– Brasil har gjort solsikken til nasjonalt symbol for usynlige funksjonsnedsettelser. Nå er vi lei av å vente på at Norge skal bli med også. Jo flere som bruker båndet og spør etter det, dess bedre, tenker vi, sier Ahnéll.
– Hvorfor skal man være flau?
Solsikkemerket brukes av mennesker med mange ulike tilstander, som for eksempel autisme, fatigue, epilepsi, angst, tarmsykdom, diabetes, kreft og hjerneskade.
Dermed utleverer man ikke diagnosen sin ved å bære symbolet, understreker de to. Noen har kommet med innvendinger om at det kan virke stigmatiserende å bære et slikt symbol.
– Man velger jo selv om man vil bruke båndet, parerer Stokke som selv har opplevd nytten av å bruke det på reiser og store arrangementer.
– Og hvorfor i hekkan skal man være flau og skjule at man har en funksjonsnedsettelse? Vi må heller få mer aksept i samfunnet, påpeker Ahnéll.
Gabrielle (14) fikk en hjerneskade: – Jeg vil være normal, men må akseptere at jeg ikke er det
Vurderer å ta det i bruk
Avinor er kjent med Solsikkeprogrammet. De følger med på København lufthavn som allerede har implementert programmet for å se om de kan hente erfaringer derfra, forteller kommunikasjonsrådgiver Helene Wattanapradit Jensen.
– På nåværende tidspunkt ligger det til vurdering om dette er noe som skal implementeres på en eller flere av våre lufthavner, skriver hun i en e-post til BA.
Hun understreker at det vil ta tid å få til å innføre en slik ordning.
– Det krever at ansatte på lufthavnene har tilstrekkelig opplæring i hva solsikkebåndet betyr og hvordan de skal håndtere et møte med personer som bærer et slikt bånd.
Skyss er også kjent med bruken av solsikkebånd, forteller kommunikasjonsrådgiver Øyvind Strømmen.
– Men vi har ikke gjort noen vurdering av dette knyttet til kollektivtransport i vårt område. Dersom det kommer et initiativ fra relevante organisasjoner eller aktører, eller Solsikkeprogrammet i større grad blir tatt i bruk også her til lands, vil det være naturlig for oss å se nærmere på det, skriver han i en e-post til BA.