Vil tale de tauses sak

1. juni tiltrer Arne Liljedahl Lynngård som ny leder for Kirkens Bymisjon i Bergen.

1. juni tiltrer Arne Liljedahl Lynngård som ny leder for Kirkens Bymisjon i Bergen. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

– Vi jobber med mennesker ikke alle vil se, men i Kirkens Bymisjon mener vi at byen er for alle.

DEL

Det sier Arne Liljedahl Lynngård (49).

1. juni tiltrer han som daglig leder for Kirkens Bymisjon i Bergen.

Da han så stillingsannonsen til Kirkens Bymisjon tenkte han på noe Eleanor Roosevelt en gang sa:

«Hvor starter de universelle menneskerettighetene? De starter på små steder, så små at du ikke kan se dem på noen verdenskart, i lokalmiljøet, på skolen, på arbeidsplassen.»

– For å gjøre utsagnet hennes til mitt eget: De starter på Lidohjørnet og i Vågsbunnen. Det er på sånne steder at mennesker søker rettferdighet, like muligheter og at de blir møtt med samme menneskeverd. Uten diskriminering, sier Lynngård og strekker sin lange kropp på andre siden av bordet der vi sitter på Kafe Magdalena i Kong Oscars gate.

Bymisjonens egen kafe, fylt til randen av vafler og kjærlighet. Her er det godt å være, både for liten og for stor. Og kanskje særlig for de av oss som livet har rusket litt for mye i.

– Jeg føler på mange måter at Kirkens Bymisjon nettopp er et svar på Eleanor Roosevelts utfordring, sier Lynngård.

For hvis du ikke har engasjerte borgere som verner om disse verdiene lokalt, så kan du se langt etter fremgang i den store verden, konstaterer han.

– Den internasjonale kampen for menneskeverd og menneskerettighetene går hånd i hånd med det lokale engasjementet.

Erling Gjelsvik

Kirkens Bymisjon i Bergen har vært i sving siden 1998 og har siden den spede begynnelsen vokst til en organisasjon med rundt 100 ansatte og over 300 frivillige.

– Jeg opplever at Bymisjonen i løpet av disse årene har bygget et godt omdømme og jeg møter veldig sjeldent mennesker som snakker negativt om organisasjonen, sier Lynngård, vel vitende om hva neste spørsmål blir.

– Vel, forfatter og spaltist Erling Gjelsvik har jo gått knallhardt ut mot Kirkens Bymisjon og retter blant annet sterkt kritikk mot at dere holder til i Hollendergaten med Møtestedet for rusavhengige?

Lynngård tar en pause før han svarer. Understreker at det er fungerende daglig leder Eiel Holten som håndterer den daglige debatten i media, men at han selvsagt er forberedt på å gå inn i debatten når han overtar 1. juni.

– Bymisjonen skal alltid være innstilt på en saklig debatt og svare på velbegrunnet kritikk, men det er vel mange med meg som mener at Gjelsvik skyter en del over mål, sier Lynngård og legger til at han håper på en saklig debatt med Gjelsvik om hvordan Bymisjonen driver sine tiltak og hvordan vi behandler våre medmennesker.

– Vi så jo alle den belastningen den åpne russcenen i Nygårdsparken var for sitt nærmiljø. Bymisjonen har vært i Vågsbunnen i 17 år og ser selvsagt endringer etter at parken stengte, sier Lynngård engasjert og fortsetter:

– Samtidig har jeg gått i disse gatene siden jeg var guttunge og husker jo at det var rusavhengige som frekventerte Vågsbunnen også da.

Lynngård forstår at det er mange meninger om Møtestedet er på riktig sted og sier han vil ha dialog med både brukerne av stedet, næringslivet og de som bor i området.

– Vi er også i dialog med Bergen kommune og ser på løsninger som skal være gode for fremtiden, uten at vi har konkludert.

Den første tiden i jobben vil Lynngård dra rundt til alle tiltakene Kirkens Bymisjon har ansvar for.

– Jeg vil treffe våre gjester og brukere, de ansatte og de frivillige og gjennom det få en følelse av hvor skoen trykker, hvilke utfordringer vi står overfor og hvilke muligheter vi har.

Samfunnsengasjert

Selv kommer Lynngård til Kirkens Bymisjon fra jobben som daglig leder for eiendomsutviklingsselskapet Skjoldnes Holding AS.

Bedre kjent er han nok for sin store samfunnsengasjement.

Arne Liljedahl Lynngård ble med i Raftostiftelsen allerede i 1991 og har vært styreleder og leder for komiteen i en årrekke.

Samfunnsengasjert har han vært så lenge han kan huske og har brukt mye av sitt voksne liv i menneskerettighetsarbeid.

– Så har jeg vært ute av dette i en del år nå og følte et veldig savn etter å komme tilbake til det som gir meg mest mening: Nemlig å jobbe for menneskeverdet og at folk skal få muligheten til et bedre liv.

Egentlig føler ikke Lynngård at veien fra Raftostiftelsen til Bymisjonen er særlig lang.

For i Raftostiftelsen handlet det også mye om enkeltmenneskets verdi og grunnleggende rettigheter.

– I Kirkens Bymisjon handler det om å avdekke krenkelser, urett og nød. Og det handler om å lindre, men også å fjerne årsakene til at folk faller utenfor.

Noe av det Lynngård har mest sans for ved sin nye arbeidsplass er det han kaller en gründerkultur.

– Det har vært mye sosialt entreprenørskap i Bymisjonen. De har vært dynamiske, sett nye behov og har prøvd å dekke dette behovet. Dermed har organisasjonen også ekspandert.    

Fyller et behov

Lynngård mener utviklingen av Kirkens Bymisjon viser litt av utfordringene som samfunnet står overfor.

– Det er mange mennesker som er i dyp krise og som faller utenfor støtteapparatet i regi av det offentlige. Vi fyller noen tomrom, nær sagt dessverre, for jeg skulle ønske det ikke var behov for oss, men slik er det ikke i dag.

Lynngård konstaterer at det er ting som tyder på at Norge går inn i en tøffere økonomisk tid.

Med økt arbeidsledighet, flyktninger og andre som kommer til landet og har problemer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet, og ungdommer dropper ut fra videregående skole.

– Der er vi en av aktørene som faktisk bidrar positivt, sier Lynngård og sier at det har vært mye fokus på Møtestedet og tilbudet til rusavhengige, men veldig mye av Kirkens Bymisjons tilbud handler om forebyggende tiltak for barn, ungdommer, minoriteter og familier som trenger ekstra støtte.

– Vi forsøker se hele mennesket. En person er ikke bare rusavhengig, uføretrygdet eller en asylsøker. Det handler om å se på ressursene som den enkelte har og gi han eller hun en mulighet til å ta kontroll over sitt eget liv.  

Aktiv til tusen

Kaster en et blikk på Lynngårds CV kan en fort bli fristet til å tro at hans døgn må ha betraktelig mer enn 24 timer. Han har og har hatt en rekke tidligere styreverv, ved siden av krevende roller både i offentlig og privat næringsliv.

Lynngård er blant annet rådsmedlem av Helsingsforskomiteen. Denne uken ble han også styreleder for Econa, som er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for masterutdannede økonomer.

Da Lynngård skulle presentere seg for de ansatte i Kirkens Bymisjon sa han at det sikkert var mange som lurte på at det var en siviløkonom som skulle inn og overta etter daværende leder Leif Jarle Theis, som var teolog.

– Men jeg ba dem huske på at siviløkonomer er også mennesker, smiler han.

Hans mange ulike verv og roller er bare et pluss føler Bymisjonens nye sjef.

Der henter han inspirasjon og kunnskap som han kan omsette i andre settinger.

– Det er selvfølgelig slik at døgnet har bare 24 timer for meg også. Men jeg er en som har mye energi og som ikke klarer å la være og engasjere meg.