Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk
laks i osen

Lars Erik med kjempefangst i Osen i 2012. (Foto: fisketv.no)

Fiske-tv, sa du?

Annonse fra Fisketv.no

Lars Erik Ørgersen (50) setter verdensrekord ved å filme laksen under vann i seks norske elver. - Dette har ingen gjort før!, sier gründeren fra Bergen.

* Sommertilbud! For kun kroner 49 i måneden har du full tilgang til å streame livet under vann i seks norske elver; Nærøydalselva (vassdraget som munner ut i Nærøyfjorden ved ­Gudvangen), Bolstadelva (nær Voss, i Gaula), Orkla og Namsen (Trøndelag) og Lakselv (Porsanger i Finnmark).

* Vinn tre måneders abonnement på fisketv.no ved å dele dine aller beste laksebilder på Instagram. Bruk #fisketv. Vi trekker tre heldige vinnere i august.

* Laksefiske har lange og stolte tradisjoner i Norge. Kanalen gjør det mulig å nyte miljøet, næringen og spenningen igjennom sakte-tv-sjangeren. Her kan du følge jakten på alle fiskeres store drøm: storlaks og sjøørret.

* I 2016 skal kanalen utvides til å også omhandle sjøfiske. Mer informasjon om datoer for sending og hvilke elver som vil ha direktesendt laks kommer fortløpende på fisketv.no.

Se for deg et undervannsrike der laksen jobber på spreng oppover seks norske elver. Det jaktes og gytes på den sprekeste hunn-laksen. Boblene popper på kameraskjermen, det bruser i vannet. Dette skulle du egentlig ikke hatt tilgang til - dette er lakseunderholdning på sitt beste, noe unikt og grense-
sprengende. Laksen er eksepsjonelt genetisk sammenlignet med andre fiskearter. Den står i strømmen. Det er bare muskler. 

«Se den store steinen, pappa! Nå skjer det noe». Den yngste av Lars Eriks fire døtre roper høyt i kjellerstuen i Bergen. Ikke hadde gründeren bak sommerens heteste nyhet tenkt at hans fiske-tv skulle engasjere resten av familien også.

- Det hadde ikke slått meg at dette er stor underholdning like godt for barna som foreldrene. Neste søndagsmorgen løp jentene for å sjekke om det hadde kommet noen nye laks på skjermen. Det blir jo nesten som et akvarium, forteller Ørgersen. - Laksen vet jo ikke at du ser dem. De smeller inn i kameraet, laksens syklus er virkelig helt fantastisk og kjempe-eksotisk.

Den magiske tikilosgrensen

Dermed ble «Postman Pat» på Netflix kjapt byttet ut med "pappas laks". Det er ingen tvil om at dette engasjerer også dem som i utgangspunktet ikke er interessert, det være små eller store. Selv begynte fiske-lidenskapen til Lars Erik da han var tolv år.

- Farfaren min begynte å fiske laks i tidlig alder - og i 1952 tok han med min far. Dette var lenge før jeg ble født, men han ble hekta, og min første laksefangst kom da jeg var tolv, forteller han.

Det hele er en generasjonsgreie, og at den første laksen bet på i Gaula i Sunnfjord, der farfaren hadde tatt med seg Lars Eriks far, var nok ikke tilfeldig. - Det var en laks på to kilo, som jeg fikk på en spinner. Tidligere hadde jeg fått torsk ute på sjøen på fem-seks kilo, men dette var magisk!

Rekorden til fisketv.no-gründeren står foreløpig på seksten kilo. Året var 1986. Og vi snakker om flue. Siden har han ikke klart å bikke ti kilo (med flue). - Dette er den magiske tikilosgrensen. En terskel for alle fiskere. Når du får til det, vil du bare ha mer, forteller Lars Erik.

Mangler et samlingssted

Fisketv.no skal samle Norges 60 000 laksefiskere, i tillegg til fiskegale utlendinger. Etter hvert skal kanalen også streame for saltvannsfiske. Så hva er det egentlig med nordmenn og interessen for sakte-tv?

Bare se på «Hurtigruten minutt for minutt». Klipp som viser hva som skjer i et ørnereir eller bjørnereir. Dette er natur og forankret i den norske folkesjelen. Vi er oppdratt til å komme oss ut uansett hvor mye det regner eller snør, sier Ørgersen. - Jeg tenker bare på ungene mine som i timevis elsker å lete etter krabber på hytta.

Og det å få tid til å trekke seg litt tilbake, sitte og studere et slikt univers, gjør noe positivt med oss, mener lakse-entusiasten. Derfor vil han mer enn gjerne utvide konseptet, for her er det ikke minst også mye å lære!

- Se bare på sykehus, hvor mye venting det er der du sitter i korridoren. Tenk om man på Haukeland Sykehus kunne fulgt med på livet til laksen i mellomtiden! Det samme gjelder på universitetene. For eksempel dem som studerer marinebiologi, tenk hva de kan plukke opp av interessant lærdom om for eksempel gyteprosessen til laksen, forteller 50-åringen ivrig.

Til info ble en svært maskulin laks nylig observert på et undervannskamera i Gaula, i sin jakt på den fineste lakse-dama. Mens de andre kameratene strømmet oppover elven, stoppet han på bunnen og svømte tilbake til der hunnlaksen ventet. For det er det laksen gjør, den kommer tilbake til akkurat det stedet den ble født, for å søke etter en gytegrop. Fortsettelse følger… du vil vel se det live?

Sjekk ut fisketv.no for sommerens mest spennende eventyr - under vann!

Redaksjonen i Bergensavisen har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet