Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

ENGASJERT: Britt Rønhovde er engasjert i seniorenes utfordringer i forhold til bilkjøring. (Foto: FOTO: RUNE JOHANSEN)

– Det viktigste for mange seniorer er å beholde førerkortet

Annonse fra NAF Bergen og Omegn

Britt Rønhovde (79) kan ikke tenke seg et liv uten førerkort og muligheten til å kjøre bil. Derfor deltar hun på NAF sitt oppfriskningskurs for seniorer i trafikken.

Av RUNE JOHANSEN

FYLLINGSDALEN: Rønhovde har kjørt personbil i nærmere 60 år og ønsker å friske opp trafikkunnskapene før hun skal fornye sertifikatet.

– Seniortrafikantkurset er veldig lærerikt og bidrar til at jeg kan føle meg trygg som bilfører i trafikken. Det er kommet så mange nye skilt og regler og det er viktig å holde seg oppdatert, sier Rønhovde.

TRAFIKKSIKKERHET: Britt Rønhovde (79) og Astrid Willanger (84) er begge opptatt av trafikksikkerhet.

LIVLINEN

Gjennom et langt liv som bilfører ser hun med skrekk på muligheten for avslag på fornyet bilsertifikat.

– Bilen er livlinen min. Uten den mister jeg muligheten til å besøke venner, handle selv eller gå på svømmetrening, sier hun og legger til:

– Jeg vil si det så sterkt at jeg ikke vil ha noe godt liv uten førerkortet.

Astrid Willanger (84) som sitter sammen med Rønhovde samtykker.

En annen dame, som vi treffer på kurset, forteller at hun ikke har kjørt bil på 24 år fordi det alltid var ektemannen som kjørte bilen.

– Han gikk bort for en tid tilbake, og nå ønsker jeg å komme meg på veien igjen, sier hun.

LÆRER: Rolf Rogstad lærer bort kunnskap om trafikk til seniorene.

ENGASJERT

Trafikklærer Rolf Rogstad ved Rogstad Trafikkskole sier at de kjører kurset for å trygge eldre bilførere og trafikanter. 

 – Vi underviser i alt fra tekniske spørsmål ved bilen til trafikkregler. Rundkjøringer er ofte et stort tema blant deltakerne, sier Rogstad.

Han opplever ofte at de som melder seg på er seniorer som allerede kan mye om trafikkregler. Derfor er det viktig at også de som kanskje ikke er så flinke til å kjøre bil får øynene opp for seniorkursene.

– Her tar de med seg utfordringer de opplever i trafikken, eller spørsmål de sitter igjen med etter en diskusjon med kjente, sier Rogstad.

ENDRINGER

Bernhard Nygård har en mannsalder bak seg som medlem i, og instruktør for NAF. Denne kvelden er han med for å hjelpe til med gjennomføring av kurset på NAF-senteret i Fyllingsdalen.

– Det er Kjøreteknisk komité som er arrangør for disse kursene og det er de som henter inn den nødvendige ekspertisen på trafikkopplæring.

– Dette er et kurs som alle burde hatt, også lenge før de fyller 70 år. Det er kommet mye nytt innenfor trafikkopplæringen, og trafikkbildet har endret seg radikalt de siste årene, sier Nygård.

MYE RART: Arne Lampe sier at han ser mye merkelig bilkjøring i trafikken og at det ikke alltid nødvendigvis er seniorer som er bak rattet.

UVANER

Arne Lampe (73) sier at han deltar på kurset for å fange opp endringer i trafikkbildet.

– Jeg føler at jeg har fått en bra oppdatering. Ikke minst på hvordan man skal kjøre i rundkjøringer, sier Lampe.

Han har hatt førerkort i 50 år og kjører bil daglig. 

– Gjennom mange år som bilfører legger vi til oss mange uvaner som kan være greit å få luket vekk. På den bakgrunn har jeg også meldt meg opp til en ordinær kjøretime for å se om min oppførsel i trafikken fortsatt er i henhold til lover og regler, sier han.

Seniortrafikantkurset går over to kvelder med tilbud om glattkjøringskurs og kjøretime.

Redaksjonen i Bergensavisen har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet