Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Åge viderefører NAF-arven

Annonse fra NAF Bergen og Omegn

Åge Nytveit har vokst opp med lukten av svidd bensin, hissige motorer og tøffe rallybiler.

Av RUNE JOHANSEN

SEKKINGSTAD: Denne lørdagsmorgenen har Åge startet tidlig fra hjemmet i Tysse i Samnanger for å kunne stille som instruktør på Åpen dag på glattkjøringsbanen på Sekkingstad.

Han blir møtt med gode klemmer, før det bærer inn til møte med de andre instruktørene som deltar denne dagen. På møtet blir oppgavene til den enkelte fordelt.

Åge får ansvar for å stå vakt ved innkjøringen til bremsetest-banene. På post forteller han deltakere hvor og hvordan de skal kjøre. Han kommer med råd og tips til bilførere som ikke har vært på glattkjøring tidligere, og han slår av en prat med kjentfolk i den lange køen av biler.

KØ: Det er godt oppmøte til glattkjøring på Sekkingstad på Sotra.

Lukten av nytrukket kaffe

Arbeidet med å få på plass arrangementet går på skinner. Her vet den enkelte hva som skal gjøres.

På kjøkkenet har Sonja Blom Hagen fått fart på vaffeljernet og det dufter av nytrukket kaffe. Her vil det være full fart gjennom hele dagen. I møterommet der teoridelen skal holdes er det kommet inn brett med påsmurte rundstykker, nybakte skillingsboller, kaffe og brus.

Utenfor administrasjonsbygget sitter Rita N. Milde og tar i mot påmeldinger til kjøring på banen. NAF MC er også på plass med egen stand for å promotere komitéen.

Alt er klart for nok en vellykket dag på glattkjøringsbanen på Sotra.

Biler fra fjern og nær er begynner å rulle inn på området. Forventningsfulle sjåfører ser fram til å få seg en runde på banen. Her er både gammel og ung, kvinner og menn.

Født med bildilla

Uttrykket viser til at nordmenn flest er gode på ski. Vel er Åge Nytveit habil nok på ski, men det er bensin som ”renner i blodårene”.

Han vokste opp i et miljø preget av svidd gummi og knatrende eksos fra blodtrimmede rallybiler med store ekstralykter på frontfangeren og startnummer klistret sentralt på dørene.

Som tiåring fulgte han med far Alf Nytveit på rallyløp rundt omkring i Norge. Selv begynte han å kjøre PO-løp da han var gammel nok.

– Det var slik det startet og det var der interessen for biler ble født, sier Åge. Han begynte som instruktør på glattkjøring i 1983.

VETERANER: Far Alf Nytveit og sønn Åge Nytveit klar for innsats.

Med far

Det var faren som dro ham med inn i rallymiljøet, og det var også far som dro ham med på arrangementer i NAF-regi. Her fant Åge seg til rette, og ble fort en del av miljøet. Opp gjennom årene har Åge hatt flere forskjellige verv innenfor forbundet både lokalt. Han har mange år bak seg som styremedlem, og i dag sitter han som styreleder i NAF-avdeling Bergen og Omegn.

Selv skryter han av de flotte folkene som bruker fritiden sin til å bidra med kunnskap omkring bilkjøring og sikkerhet til den jevne bergenser.

JOBB: Bernhard Nygård klargjør bremsetestbanen.

Bussen som seilte

Nytveit har mange timer bak seg på glattkjøringsbanen, og det har vært noen hendelser opp gjennom årene. Han husker godt bussen som kom helt ut av kontroll under en bremsetest.

– Det var mitt ansvar å fortelle bussjåføren hvilken hastighet han skulle ha før han trykket inn bremsene. Ved en feil oppga jeg hastigheten til 60 kilometer i timen. Dette er hastigheten vi bruker på personbiler, forteller Nytveit.

Den tunge bussen seilte over hele det oppmålte bremsestrekket, og fortsatte på tørr asfalt og stanset ikke før den nådde enden av banen.

– Det er vel det verste jeg har opplevd her, smiler instruktøren.

Frivillig

Årets Åpen dag-arrangement blir svært godt besøkt, og drillede tillitsvalgte sørger for at gjennomføringen går på skinner.

– Det er alltid like kjekt å delta på glattkjøring. Folk som kommer hit er svært positive til tilbudet og setter pris på arbeidet vi gjør. Men det er ikke mange som vet at dette er frivillig arbeid, og de blir overrasket når vi forteller dem at dette er noe vi gjør på fritiden, sier Nytveit.

Neste år er det klart for et nytt Åpen dag på glattkjøringsbanen på Sekkingstad.

TESTET BILEN: – Det er veldig greit å teste hvordan bilen oppfører seg på glatt underlag, sier Berit Osland.
Redaksjonen i Bergensavisen har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet