Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Velkommen til Tegnspråkland!

Annonse fra Ål Folkehøgskole og kurssenter for døve

I idylliske Hallingdal ligger en folkehøyskole som det ikke finnes maken til i Norge. Ål folkehøyskole er landets eneste folkehøyskole for døve og hørselshemmede. All undervisning og kommunikasjon foregår på tegnspråk. Med andre ord, eller tegn, for å være mer korrekt: Elevene tilegner seg kunnskap og lærdom uten en lyd!

Ål folkehøyskole ble opprettet i 1974 av Norges Døveforbund og er den eneste av 80 folkehøgskoler i Norge hvor tilbudene er konsertert omkring de behov døvesamfunnet har. Tegnspråk og døves kultur er vårt varemerke, og målet er å være et senter for livslang læring hos døve, døvblitte og tunghørte.

Hvert år kommer rundt 40 studenter for å tilbringe hverdagen med undervisning, aktiviteter og sosialt samvær. Elevene kommer ikke bare fra Norge. Ål folkehøyskoles gode rykte har spredd seg internasjonalt. I år er det elever fra Danmark, Romania og Litauen. 

Bålkos er et trivelig innslag i skoledagen på Ål

• Ål Folkehøgskole er landets eneste folkehøyskole for døve og hørselshemmede.

• Skolen ble opprettet i 1974 av Norges Døveforbund.

• Vårt mål er å være et senter for livslang læring der tilbudene er konsentrert omkring de behov døvesamfunnet har.

• Skolen er både for døve og hørende.

• Tegnspråk og døves kultur er vårt varemerke.

• Vi tilbyr kompetanseheving for foreldre, kurs i sosial mestring og nettverksbygging for unge og voksne, norskkurs, temakurs for døve og tegnspråkkurs. 

En herlig miks av elever

Selv om Ål er den eneste folkehøyskolen i landet der dagligspråket er tegnspråk og all undervisning er basert på visuell kommunikasjon, betyr det ikke at skolen utelukker personer som hører. Hvert år er det i gjennomsnitt ti hørende elever. Dette er elever som ønsker å lære seg å kommunisere flytende, få en bedre innsikt i kulturen, språket og oversettelsesarbeidet. Året du tilbringer på Ål gir deg et grunnlag slik at du kan søke videre på utdanning som tegnspråktolk eller annen utdanning i yrker hvor du jobber med døve tegnspråkbrukere.

– Våre hørende elever kommer enten helt uten eller med basis kjennskap til tegnspråk, forteller rektor Berglind Stefánsdóttir.

Uansett om elevene har kjennskap eller ikke blir de raskt en del av det trivelige miljøet som skolen er kjent for. Elever som ikke kan tegnspråk får god oppfølging av tolk de første dagene, og deretter går det tegn i tegn frem til de har lært seg å kommunisere med sine medelever og lærere på tegnspråk.

– De første ukene foregår mye av kommunikasjon mellom døve og hørende via naturlige gester, peking og skrift fortsetter Stefánsdóttir med et smil. Tegnspråk er, som de fleste språk, ikke lett å lære seg, og det tar tid. Etter rundt to måneder har elevene lært seg det grunnleggende, og kommuniserer med enkel kommunikasjon og tegn. 


Kommunikasjon uten lyd

Tegnspråk er språk som er basert på visuell kommunikasjon, og grammatikken er like kompleks som i talespråk. Det baseres på å kombinere håndformer, plasseringen og bevegelsen til hendene, armene, kroppen og ansiktsuttrykk. Norsk tegnspråk ble i april 2009 anerkjent som et fullverdig språk i Norge, og i Norge er det rundt 5000 døve og 16 500 tegnspråkbrukere ifølge nettsidene til Norges Døveforbund.

Døve og hørselshemmede er en språklig og kulturell minoritet i Norge. Ifølge rektor Stefánsdótir starter mange av elevene skoleåret med lav selvtillit og svekket selvbilde forbi de føler seg utelukket av samfunnet. Etter fullført skoleår ser de ansatte på skolen er sterkt forbedringen i elevenes selvtillit og selvbilde. 

– De er blitt sterkere, mer robuste og har skapt sin egen identitet det året de har gått her, smiler rektor. Mange av elevene som slet med dårlig selvbilde ha nå lært å akseptere seg selv etter å ha tilbragt tid hos oss sammen med andre likesinnede.

Ulf Nagel er et godt eksempel på hvilke verdier skolen står for. Nagel har alltid vært tunghørt. I en lang periode slet han både fysisk og psykisk. I voksen alder bestemte han seg for å lære seg tegnspråk og ble tatt inn som elev på Ål. – Det var flott å se utviklingen hans, forteller Stefánsdótir.

Nagels situasjon og historie fikk for øvrig også nasjonens oppmerksomhet da han deltok i programmet «Ut av Stillheten» i 2015. 

Frossen moro i vintermånedene ute i naturen

Elevene blir sterkere, mer robuste og skaper sin egen identitet det året de går her

Rektor Berglind Stefánsdóttir

Variasjon i skoledagen skaper trivsel

Folkehøyskolen tilbyr fire linjer: Tegnspråk, friluftsliv, norsk og LIV (Lyvslyst, Identitet og Verdi). Det er ikke bare i klasserommet elevene får praktisert tegnspråket. Ved å delta på aktiviteter, turer og utflukter får elevene praktisert ferdighetene sine under praktiske forhold også.

Folkehøyskolen har naturopplevelser rett utenfor dørstokken – sommer som vinter. Elevene får boltre seg i den vakre norske naturen i form av fjellklatring, hundekjøring, rideturer, kiting og rafting. Med så mange opplevelser lett tilgjengelig er det ikke rart at elevene stortrives!

I tillegg frister folkehøyskolen med lavvo, svømmebasseng, treningsstudio samt et alpinsenter ikke langt unna.

Legg til varierte valgfag som baking, filosofi, fysisk aktivitet, glasskunst og tekstil så har du et komplett studieår. 

Ett av årets høydepunkter er studieturen til Kapp Verde hvor eleven får se nærmere på de ulike tegnspråksamfunnene som finnes på øyene, samt at elevene blir bedre kjent med deres kultur. 

I Tegnspråkland tilegner elevene seg kunnskap og lærdom uten et ord

I tillegg til et komplett skoleår tilbyr Ål folkehøyskole kurs rettet mot familie og nettverk for døve og tunghørte, kurs for døve og tunghørt-/døvblitte.  Sommerleir for barn med døve foreldre, og for døve/tunghørte barn og unge. 

Ål folkehøyskolen skiller seg kun på det faktum at den er den eneste av sitt slag i Norge og at elevene kommuniserer visuelt. Utenom det er vi en folkehøyskole på lik linje med alle andre, hvor elevene stortrives, legger grunnlag for videre utdannelse og former varige vennskap.

Hos oss blir du lære deg å kommuniser flytende i et levende tegnspråkmiljø. Vårt visuelle språk vil gi deg mange gleder og gode minner.

Den beste måten å lære på er absolutt uten lyd! 

Redaksjonen i Bergensavisen har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet