Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Morgendagens utøvere velger Telemark

Annonse fra Toppidrettsgymnaset i Telemark

Sommeren 2007 kom en ung fotballspiller med bagen lett henslengt over skuldrene og høye forventninger til Skien. Tilfeldigheter tok den ballglade gutten fra Øystese til Toppidrettsgymnaset i Telemark og A-laget til Odd. Han utmerket seg som en notorisk målscorer og kun 18 år gammel debuterte han på det norske U21- landslaget i 2010. I dag bærer han stolt drakt nummer 22. Byen er Bergen og laget er Brann. Vi snakker naturligvis om Torgeir Børven.

– Skolen tilrettela fotballhverdagen for meg etter at jeg ble tatt opp i A-lagsstallen til Odd. De passet på slik at jeg fikk gjort skolearbeidet og kombinert det med fotballen, sier Børven om tiden på Toppidrettsgymnaset i Telemark.

- Torgeir hadde en spennende utvikling ved skolen forteller sportssjef Knut Helge Hagen. Etter en litt trøblete start fikk han en rivende utvikling. Vi så tidlig at han gjorde gode valg i avslutningsituasjonene og han utviklet raskt ferdighetene til å være aktuell for A-laget til Odd. 

Børven er ikke den eneste av elevene fra Skien som har utmerket seg: Emilie Hegh Arntzen er i skuddet på håndballbanen. Iselin Solheim Moen bryter ned motstanderne på matta og Ida Eikeng løper mot nye høyder på friidrettsbanen.

Ikke rart at Toppidrettsgymnaset i Telemark (TiT) står øverst på pallen når det gjelder tilrettelegging for morgendagens utøver i kombinasjon av idrett og skole på en best mulig måte!  

Tidligere elev ved Toppidrettsgymnaset i Telemark, Torgeir Børven skriver autografer til ivrige fans

• Toppidrettsgymnaset i Telemark er et privat idrettsgymnas godkjent av Olympiatoppen.

• Skolen holder til på Skagerak Arena i Skien, med kort avstand til arenaer i alle aktuelle idretter.

• Landsdekkende skole.

• Tar inn om lag 90 elever i VG1 per år.

• Studiespesialisering med samfunnsfag, økonomi og språk eller realfag.

• Spesialtrenere i alle idretter.

• Utvidet toppidrettstilbud som inkluderer støtteapparat, treningsleirer, utstyrspakke, tilgang til eget treningssenter, utvidet timeantall m.m. 

Aktiv hverdag

TiT tok imot sine første elever høsten 2005. Da var det kun fotball og sprangridning på programmet, og 28 elever å tilrettelegge for. Slag i slag ble det en gradvis oppbygging. Med høstens introduksjon av basketball og sjakk er det 12 idretter på listen og plass til 240 elever.

– Jeg synes alt lå til rette den gang jeg gikk på TiT, men nå har skolen tatt enda flere nye steg både faglig og sportslig, sier Børven om sin tidligere skole.

- De prøver alltid å bli bedre, og jeg synes det er kjekt å se hvor langt de har kommet.

Tilfeldigheter gjorde at gutten fra Øystenes valgte TiT. Børvens mor kjente rektor, og hun plukket tilfeldigvis opp en katalog fra skolen. Sønnen fattet straks interesse for skolens gode fotballtilbud, og etter en samtale med bestevennen bestemte begge seg for å søke. Prøvespillingen imponerte trenerne og kameratene fikk tilbud om studieplass. Begge var enige om at de måtte ta sjansen når de fikk den. – For meg var dette en fin mulighet til å ta nye steg som fotballspiller. Uten denne sjansen hadde jeg ikke havnet i Odd, som igjen førte meg til Brann. Kanskje hadde jeg ikke en gang vært fotballspiller i dag om det ikke var for TiT, smiler Børven.

Elevene på Toppidrettsgymnaset ligger ikke på latsiden. Dagen starter med en sunn frokost og deretter trening, før skolebenken venter. Om ettermiddagen er det ny treningsøkt, før lekser og en god natts søvn avslutter dagen.

Treningsmengden ligger på rundt 15-20 timer per uke, så det er ikke store sjansen til å hvile på laurbærene. 

Bryterne fester et godt grep om utdannelsen - og hverandre - på TiT

Knapt med tid, men ikke på ressurser

TiT tilrettelegger slik at elevene skal kunne kombinere idrett og skole på en best mulig måte. Skolens overordnede mål er at idrettskarrieren ikke skal begrense mulighetene for utdanning og yrkesvalg. Elevene får et bredt og godt fagtilbud som dekker de fleste interessefelt. Full fordypning med realfagspoeng og spesiell studiekompetanse er ett av alternativene. I tillegg kommer full fordypning i engelsk, historie og filosofi og økonomi for de som ønsker dette.

En hektisk hverdag hvor tiden går like fort som en sprinter under OL medfører at elevene er avhengig av et godt støtteapparat. Det får de i aller høyeste grad på TiT. I tillegg til spesialtrener og lærere har skolen et omfattende støtteapparat. Dette består av blant annet mental trener, fysioterapeut, kostholdsveileder, miljøarbeider, rådgiver, helsesøster, karriereveileder og studiekoordinator som stiller opp for morgendagens helter.

Skolens studiekoordinator følger opp elever som har stor aktivitet knyttet til representasjon på landslag og tilsvarende. I tillegg tilbys det ekstraundervisning/veiledning 2-3 ganger per uke for i størst mulig grad å sikre gjennomføring for elever med spesielle utfordringer i enkelte fag. 

Med mot, respekt og engasjement utvikler vi morgendagens utøvere!

Toppidrettsgymnaset i Telemark

Kvalitetssikret av Olympiatoppen

- Toppidrettsgymnaset i Telemark er kvalitetssikret av Olympiatoppen. Dette stiller blant annet krav til kvalifikasjoner på trenere, kvalitet på treningsarena, indivduell oppfølging og tett samarbeid mellom støtteapparat, trenere og lærere. 

Skolens beliggenhet er også et stort pluss. TiT holder til på Skagerak Arena i Skien, og det er korte avstander til aktuelle arenaer i alle idretter. 

Unge utøvere ankommer fra hele landet og rundt 35 prosent av skolens elever bor på hybel. Elever som trenger hjelp med å finne bopel får assistanse fra skolens miljøarbeider. For hybelelevene er det også inngått en egen avtale med et lokalt legekontor slik at elevene har en fastlegeordning her.

Toppidrettsgymnaset i Telemark imponerer. Ikke bare fordi de former morgendagens utøvere og får dem til å yte maks på idrettsarenaen, men skolens kompetente personale bidrar til et godt og effektivt læringsmiljø. Det vektlegges også at elevene selv tar ansvar og bidrar til det samme. Ett av kriteriene som stilles av TiT er motivasjon til å tilegne seg studiekompetanse. Det er slik du lykkes på TiT.

– Du skal lete lenger før du finner et toppidrettsgymnas som har et så omfattende støtteapparat rundt seg som vi har, understreker rektor Alv Øystese. - Skolen er forøvrig godkjent av Dysleksi Norge, og har vært gjennom en prosess hvor vi har lært om tilrettelegging for elever med lese- og skrivevansker. 

Skolen holder til på Skagerak Arena i Skien med korte avstander til aktuelle arenaer i alle idretter.

Med mot, respekt og engasjement vil du utvikle deg både som utøver og person, samtidig som du får den faglige kompetansen du trenger for videre studier.

Toppidrettsgymnaset i Telemark er din vei mot toppen! 

Skoleåret 2018/19 tilbyr vi følgende idretter:

• Fotball

• Håndball

• Langrenn

• Sykling

• Svømming

• Sprangridning

• Friidrett

• Bryting

• Ishockey

• Cheerleading

• Basketball (nyhet høsten 2018!)

• Sjakk (nyhet høsten 2018!)

• Mix-sport

Redaksjonen i Bergensavisen har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet