Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Anne og Geir sin vei ut av gjeldskrisen

Annonse fra Gjeldfinans

For tre år siden gikk Anne og Geir på en skikkelig økonomisk smell. De måtte søke profesjonell hjelp for å komme ut av problemene.

Vi møter ekteparet hjemme i Arna utenfor Bergen en regntung dag i begynnelsen av februar. Her har de bodd siden de giftet seg for 28 år siden. De har begge vært i fast arbeid, oppdratt to barn, og levd et ordinært familieliv. De ønsker å være anonyme av hensyn til barna.

Begge i full jobb

Anne har jobbet som sekretær ved Haukeland Universitetssykehus fram til hun ble syk og uføretrygdet i 2012. Geir har jobbet i 34 år i samme firma fram til han ble syk og uføretrygdet i 2015. Den dyktige selgeren gikk gjennom to hjerteinfarkt og ble i tillegg angrepet av streptokokk-bakterien under en operasjon ved Haukeland Universitetssykehus.

TØFF TID: – Tiden med gjeldsproblemer var en intens tid. Jeg er glad den er over, og at vi fikk beholde hjemmet, sier Anne.

Brev fra namsmannen

Gjennom Geir sin kamp mot sykdom har paret i perioder måttet leve på Annes trygd og oppsparte midler. Det tæret kraftig på familieøkonomien.

De møtte også andre utfordringer, men fikk ikke hjelp av banken de hadde. Etter hvert kom de inn i en spiral som førte dem mot en økonomisk katastrofe for familieøkonomien.

– Jeg husker godt brevet vi fikk fra namsmannen. Dette var på en torsdag, og i brevet stod det at de kom til å skifte lås i hjemmet vårt på mandag, og at huset ville bli lagt ut for tvangssalg. Det var da jeg skjønte hvor galt av sted det bar økonomisk, og verden raste sammen, forteller Anne.

Det var en lettelse å få hjelp. Vi hadde ikke klart å rydde opp i dette selv.

Anne

Natt på internett

Hun fortalte ikke ektemannen om brevet fra myndighetene, og brukte nesten hele natten til å søke etter hjelp på internett.

– Det var her jeg kom over Gjeldfinans. Det de skrev på sine nettsider var nesten for godt til å være sant, men jeg bestemte meg likevel for å kontakte dem, forteller Anne og smiler forsiktig.

Dagen etter ringte hun firmaet og fikk snakke med Rune Austigard. Han ba de om å ta med seg brevet, og komme på et møte samme dag siden det var så kort varsel.

– Gjeldfinans tok fatt i problemet med en gang, og fikk stoppet namsmannen fra å tvangsselge huset, sier Anne.

Fikk ryddet opp

Det tok et par måneder fra første kontakt til Gjeldfinans hadde ryddet opp i all gjeld og betalingsanmerkninger, slik at ekteparet fikk mulighet til å skifte bank og refinansiere huslånet.

I dag sitter de kun med et huslån de kan betjene selv om begge går på trygd. Og de har et godt forhold til den nye banken.

– Det var en stor lettelse å få hjelp. Vi hadde ikke klart å ordne opp i dette selv, sier Geir.

Han forteller at de har klart seg godt økonomisk etter at de fikk hjelp til å komme seg over den økonomiske kneiken.

Må være til nytte

Daglig leder Rune Austigard sier at de i utgangspunktet forsøker å hjelpe alle de kan, men at de er nøye på at hjelpen må være til nytte både på kort og lang sikt. Han husker godt familien fra Arna.

– Vi viste familien veien til løsning, sier Austigard.

I denne spesielle saken måtte Gjeldfinans snu seg kjapt rundt.

– Vi fikk laget en gjeldsoversikt, og kontaktet både namsmannen, tingretten og alle kreditorene, forteller Austigard. Saken endte med at familien fikk beholde både huset og hytten.

EN NY HVERDAG: Anne og Geir har fått orden på økonomien, og lever i dag et godt liv hjemme i Arna.

Følger budsjett

– Det var en intens tid. Vi kvepper fortsatt til når det ringer og et ukjent telefonnummer lyser opp på telefonen. I dag følger vi et budsjett og har god kontroll på privatøkonomien. Det har blitt en helt ny hverdag for oss, sier Geir.

Ekteparet gikk fra en tilværelse med romslig økonomi til en trygdebasert inntekt.

– Vi har vært nødt til å omstille oss med tanke på at begge går på trygd, men det har vi klart bra, sier de.

Ekteparet er forsiktig med forbruket, og velger nøye ut hva de skal bruke penger på. Ferier planlegger de god tid i forveien slik at de kan få det rimeligst mulig.

Som frivillig

I dag fyller de dagene med turer i skog og mark, og med å hjelpe andre.

– Jeg har meldt meg som frivillig ved Frivillighetssentralen og gjør jobber der innimellom, sier Geir.

De har fortsatt kontakt med Gjeldfinans.

– Rune har ringt oss i ettertid for å høre hvordan vi har det og hvordan det går økonomisk. De bryr seg, og det setter vi pris på. De er absolutt et firma som vi kan anbefale andre mennesker som er kommet opp i en liknende situasjon, sier Anne.

ØKONOMISK HØST: En tung tid med økonomiske problemer er over for ekteparet i Arna.

Leverer totalløsninger innenfor økonomisk opprydning.

Redaksjonen i Bergensavisen har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet