Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Eventyret Galleriet

Annonse fra Galleriet

Galleriet har i 30 år vært en spydspiss på Torgallmenningen og den desidert største møteplassen i Bergen sentrum. Den unike videoen over forteller historien om de ti første årene.

Kjøpesenteret i Bergen sentrum sto ferdig i 1988 etter modell av et kjøpesenter i Milano.

Senterleder Hågen Solheim forteller at bakgrunnen for etablering av Galleriet var ønsket om å revitalisere sentrum som følge av konkurransen fra nye bydelssentre som Lagunen i Fana, Åsane senter og Oasen kjøpesenter i Fyllingsdalen.

– Vi må huske på at i den tiden opplevde vi en eksplosjon i bygging av nye kjøpesentre rundt om i bydelene i landets største byer, sier Solheim og legger til: I dag gjentar historien seg. Bydelssentrene har vært gjennom omfattende oppgraderinger og utbygginger og det har samtidig blitt åpnet nye kjøpesenter, sier Solheim.

NY TID: – Vi må skille oss ut fra bydelsentrene for å være attraktiv, sier senterleder Hågen Solheim.

KREATIV IDÉ

Galleriet ble etablert som følge av en svært kreativ idé skissert av kjøpmann Petter Johnsen, som da satt på Benetton-agenturet i Norge.

Hva om vi legger et gedigent glasstak og etablerer et kjøpesenter i de seks nyklassiske bygårdene som grenser til Torgallmenningen, Småstrandgaten, Olav Kyrres gate og Rådhusgaten.

Noe slikt må han ha tenkt, initiativtakeren til Galleriet. Sammen med blant andre Grieg Finans kjøpte han opp bygårder for til sammen 200 millioner kroner.

STORSLAGEN ÅPNING

Etter en to år lang byggeperiode kunne Galleriet åpne dørene 12. november 1988. De hadde hentet inn tv-kjendisen Dan Børge Akerø for anledningen, og medier fra fjern og nær sørget for å dokumentere den store begivenheten. Senere har både konge, statsminister og kjendiser fra inn- og utland kastet glans over Galleriet i Bergen sentrum.

Den første senterlederen var Per Sommerseth-Westby. Så kom Dagrun Waag Linchausen, Steinar Kristoffersen, Geir Kaland, før dagens senterleder Hågen Solheim tok over roret.

I SENTRUM: – Galleriet har alltid vært en møteplass på Torgallmenningen, sier Steinar Kristoffersen.

SPENNENDE PERIODE

Steinar Kristoffersen, som nå er daglig leder i Bergen Sentrum AS, husker tiden som markedssjef og senere senterleder som en hektisk og spennende periode i livet. Mannen fikk etter hvert tilnavnet «Mr Galleriet».

– Galleriet var relativt uforandret fra 1988 og frem til begynnelsen av 2000-tallet. Da fikk senteret en oppgradering for å holde tritt med tiden, og fortsatt være attraktiv for kundene, sier Kristoffersen.

Nå er de i gang med den største oppgraderingen i Galleriets historie.

KØ: Det var kø utenfor Galleriet åpningsdagen lørdag 12. november 1988.

VIKTIG FOR SENTRUM

– Jeg tror det har vært veldig viktig for Bergen sentrum at vi har en av de flotteste kjøpesentrene midt i bykjernen. Galleriet er jo en spydspiss på Torgallmenningen og har siden starten vært det desidert viktigste møtestedet i sentrum. Moderne sentre i sentrum må vi ha, det er noe som trekker folk til sentrum, sier Kristoffersen.

Galleriet har alltid hatt en spesiell markedsføringsstrategi og gjort mye sprell opp gjennom årene.

– Er tilbudet godt nok markedsfører det seg nærmest selv, sier Kristoffersen.

Han viser blant annet til suksesser som Pepperkakebyen og spennende arrangementer innenfor kunst og kultur.

– Et eksempel er utstillingen ”Et dukkeliv” som trakk nærmere 80 tusen besøkende. Det var flere folk enn storfilmen ”Danser med ulver” med skuespiller Kevin Costner i hovedrollen klarte å trekke på den tiden, sier Kristoffersen som sto bak ide og regi i videoen over.

OPPDATERER FOR EN NY TID

– Tradisjonelt har Galleriet hatt oppmerksomheten rettet mot shopping, men vi ser endring i trender og forbruksmønsteret, og at vi må bli noe unikt som skiller oss fra bydelsenterene, forklarer senterleder Hågen Solheim.

Derfor bygger senterledelsen om hele senteret til i mye større grad å bli en møteplass der folk kan møte bekjente, der de kan spise og der de kan shoppe.

– Vi har nå lagt til rette for at folk skal få lyst til å bli, når de kommer inn på nye Galleriet, avslutter han.

Bergens nye møteplass og shoppingsenter. Galleriet har 70 butikker og et variert restaurant-tilbud.

Redaksjonen i Bergensavisen har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet