Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

90 år i trafikantenes tjeneste

Annonse fra NAF Bergen og Omegn

NAF Bergen og Omegn feirer 90 år som bilistenes talsmann, hjelper i nød, og veiviser for god trafikkultur.

Vi treffer Liv Røssland, Therese Flo, Kåre Offerdal og Ole J. Christensen på NAF Senteret i Fyllingsdalen. 

De har lagt ferdig planene for markering av 90-årsjubileet som skal foregå på Kleppestø kai på Askøy torsdag morgen, på Øyrane Torg i Arna på formiddagen, og ved Sartor Senter på Sotra på kveldstid. NAF er tilstede på disse stedene for å møte folk, dele ut reflekser, micro-duker og informasjonsmateriell.

Tidenes dugnadsinnsats

Mange bergensere forbinder forbundet med de gule bilene som benyttes til bilberging, og veiboken som har blitt utgitt siden 1928. Men NAF er så mye mer enn det.

NAF er en politisk nøytral organisasjon som arbeider på flere arenaer.

Tidligere daglig leder Ole J. Christensen sier at forbundet er engasjert i spørsmål som handler om trafikkpolitikk.

– Vi jobber opp mot myndighetene for at medlemmene og den vanlige bilist skal kunne kjøre biler i god teknisk stand på trafikksikre veier, sier han.

NAF har en stor gruppe tillitsvalgte som gjør Norges største dugnadsinnsats når det gjelder å gjøre norske sjåfører bedre. Dette gjøres blant annet gjennom kursing og glattkjøringskurs på øvingsbane.

De har også et godt tilbud for folk som kjører motorsykkel. NAF Mc kjører oppfriskningskurs hver vår, og arrangerer fellesturer på motorsykkel gjennom sommeren.

ARBEID: Ole J. Christensen sier at NAF er en politisk nøytral organisasjon som jobber for trafikantene i landet.

Trygg i trafikken

Tidligere styreleder Hans Edvard Seim har hatt mange verv både lokalt og sentralt.

– I dag er formålet å være en medlemsstyrt forbruker- og interesseorganisasjon som påvirker samfunnet til trygg, effektiv og miljøvennlig samferdsel for trafikanter, skriver han i jubileums-talen «90 år på ni minutter».

NAFs lokalavdelinger har som hovedoppgave å synliggjøre organisasjonen i sitt område og være en samferdselspolitisk talsmann for sine medlemmer.

FEIRER: Daglig leder Liv Røssland og NAF Bergen og Omegn feirer 90-årsjubileum.

Bedre veier på dagsordenen

NAF Bergen og Omegn har siden starten i Bergen i 1928 og frem til i dag vært engasjert i arbeidet for bedre og tryggere veier på Vestlandet.

Daglig leder Liv Røssland sier at dette er et tema som er like aktuelt den dag i dag.

Mye bra er gjort når det gjelder veistandard og fremkommelighet i fylket, men fortsatt gjenstår det strekninger som ikke holder den standarden som forventes i 2018.

Lokalavdelingen er også sterkt engasjert i tryggere skolevei for barna våre og hverdagsreisen til de nærmere 40 000 medlemmene i Bergens-området.

– Vi driver holdningsskapende arbeid fra barnehage til senior-trafikanter, sier Røssland og legger til at forskning viser at trafikk adferd sitter bedre når det blir lært i ung alder.

Mot bompenger

NAF har hele tiden vært engasjert i avgiftspolitikken rundt bilhold. Bompenger har vært en viktig sak for organisasjonen både nasjonalt og lokalt.

– Vi har oppnådd å bremse bompenger kraftig vil jeg tro, sier Christensen og legger til at bilistene pålegges for mye.

– En kjørbar vei må kunne løses av samfunnet og betales av det offentlige. Det betales 11 milliarder i bompenger i dag. Mye av dette går til andre ting enn bygging av nye veier, sier han.

TRAFIKK: Kåre Offerdal mener NAF har bidratt til en bedre og mer trafikksikker bilpark i Bergen.

Redningsmenn

– NAF er et serviceorgan for bilistene. Det er flere enn en som har sagt at vi er en redningsetat etter at de har opplevd at bilen har havarert langs landeveien. Mange poengterer at redningen også er nær i utlandet, sier Kåre Offerdal. Han er tidligere ordfører sentralt i NAF.

NAF Senteret i Fyllingsdalen har i løpet av årene blitt et sted de fleste bileiere i Bergen har vært innom for å få sjekket bilen.

– På senteret kan du få foretatt EU-kontroll av bilen av en nøytral aktør. Vi tilbyr også juridisk hjelp og teknisk hjelp, sier Offerdal og avslutter:

– Jeg mener at arbeidet som er gjort her har bidratt til at trafikkparken i Bergen er mye mer trafikksikker enn den ville vært uten NAF.

VISSTE DU?

NAF har drevet egen radio

Har hatt eget reisebyrå

Hatt nødtelefoner på Strynefjellet frem til 2001

NAF foreslo og fikk gjennom vrakpant på 6000 kroner i 1989

I 1960 ble en egen juridisk avdeling opprettet

I 1954 startet NAF den første veipatruljen

I 1932 ble bensinavgiften fordoblet til seks øre per liter

NAF publiserte den første veiboken i 1928

I 1945 bisto NAF i tilbakeføring av rekvirerte biler til eierne

NAF ble godkjent som Eu-kontrollør i 1998

Redaksjonen i Bergensavisen har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet