Ytringsfrihet – for enhver pris?

Flytningkatastrofen har skapt debatt. I kommentarfeltene har debatten gått vel langt, mener BAs Chris Tvedt.

Flytningkatastrofen har skapt debatt. I kommentarfeltene har debatten gått vel langt, mener BAs Chris Tvedt. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Chris Tvedt har vært inne og lest kommentarer på nettet, til båtflyktning-katastrofen som utspiller seg i Middelhavet. Og han er mer enn forskrekket...

DEL

MeningerDet er en varslet katastrofe. Kvinner og menn, barn og voksne stues om bord på små, av og til åpne båter og dør i hundrevis, kanskje tusenvis på veien fra Afrika til Europa. Ja, havet er uten nåde, og det er forbløffende mange nordmenn også. Det er bare å sjekke nettet.

Åse, for eksempel. Hun har en eiendom i Syden, og er rett og slett bekymret for at de druknende flyktningene vil forurense badevannet hennes. En forståelig bekymring, hvis du er glad i å svømme.

En annen leser er oppgitt over at flyktningene bruker så små båter. «La dem bare drukne sier nå jeg, disse lykkejegerne er ikke Italia eller Europa sitt problem (Vi har overhodet ikke plass til dem i vårt system, det er fullt opp her). Når de selv er så dumme at de bruker for små båter som de overfyller til de grader, er det bare nødt til å gå sånn.

Ja, hvor dum går det egentlig an å være?

Andre har en mer humanistisk tilnærming, i det minste hvis man ser det hele i litt perspektiv.

«Fælt som det er å si det, ville det mest humane, telt i antall tapte liv, kanskje være å konsekvent skyte alle flyktningbåter i senk. Ja, den umiddelbare effekten ville være horribel, med titusener av døde, men det totale antall døde ville kanskje likevel bli langt lavere på lang sikt.»

La meg med en gang si at det er mulig å ha mer enn en tanke i hodet samtidig. Det er ikke en langsiktig løsning utelukkende å sette ressurser inn for å redde flyktninger i havsnød, uten samtidig å sette inn andre tiltak.

Derfor må det være lov til for eksempel å mene at ressursene bør brukes på å stanse menneskesmuglerne før de i det hele tatt forlater Libyas kystfarvann. Spanjolene gjorde det med flyktningestrømmen over Gibraltarstredet, og senere til Kanariøyene fra Vest-Afrika, og det var effektivt, sett fra et kontrollsynspunkt. Sannheten er jo at Europa verken kan eller vil ta i mot alle som vil forlate Afrika for å skaffe seg et nytt og bedre liv her. Derfor  ligger den langsiktige løsning på problemet i Afrika, og ikke i Middelhavet.

Det er til og med lov å mene at vi overhodet ikke bør ta i mot flere flyktninger. I mitt hode er det altfor egoistisk og inhumant i en globalisert verden hvor vi har vært heldige nok til å få en uforholdsmessig stor del av rikdommen, men jeg anerkjenner at folk har rett til å mene dette.

Det jeg ikke forstår, er forakten.

Forakten for dem som flykter fra nød, krig, håpløshet og dyp fattigdom, hvor kommer den fra? Hvordan er det mulig å ikke anerkjenne at dette er mennesker som er i en så desperat livssituasjon at de setter sine egne og sine barns liv på spill i et forsøk på å skape seg en fremtid?

De fleste nettavisene måtte stenge kommentarfeltene på grunn av rasistisk hets fra menn (stort sett) som nærmest godtet seg over tragedien som utspilte seg på åpent hav.

Jeg prøver å sette meg inn i mentaliteten og tankegangen til folk som setter seg til ved PCen og skriver slikt. De ser bilder og film av døde og druknende afrikanere, og deres umiddelbare reaksjon er å skrive nedsettende og foraktfullt. De ser et bilde av et barnelik som blir båret i land i Italia, og de skriver: «Dette er hovedsakelig afrikanere som vil til «himmelriket» for deretter kunne leve av gode ytelser istedenfor å forsøke å ta fatt i noe selv».  

Hva slags folk er det som skriver slikt?

Jeg leser også at VGs redaktør Torry Pedersen mener det var feil å stenge avisens kommentarfelt, bare fordi det var for mange innspill av typen «la dem drukne». Han mener det er utrolig viktig å slippe til slike meninger i offentligheten. Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund er enig med ham.

Ytringsfrihet er viktig, men den er ikke, og bør ikke være, ubegrenset. Straffelovens §135 a, setter forbud mot diskriminerende eller hatefulle ytringer, for eksempel ved å fremme ringeakt på grunn av noens nasjonale eller etniske opprinnelse. Kan hende rammes ikke disse ytringene jeg har nevnt ovenfor av bestemmelsen, men det kan ikke være langt unna.

Ok, det er ikke sikkert at det er fornuftig å belegge denne type holdninger med straff. Rent prinsipielt skjønner jeg det, men når kvalmen har gitt seg etter endt lesing, kjenner jeg at det uansett hadde vært skikkelig tilfredsstillende å gi hele gjengen med fascistiske netthatere en passende reaksjon. Jeg skulle ikke sendt dem i fengsel, bare på en lang båttur i åpent farvann.